Bør bli enklere med utleie i eksisterende bebyggelse  

Hvorfor ikke gjøre utleie av den allerede eksisterende boligmassen enklere? Her tenker vi særlig på de som leier ut deler av en bolig de selv bor i. Vi foreslår forenkling av byggtekniske krav, samt gunstigere økonomiske og juridiske rammer for private utleiere. 

 1) Byggtekniske krav   

Det byggtekniske regelverket kan i større grad oppfordre huseiere til å innrede rom og hybler på arealer de ikke selv bruker. Typiske eksempler er innredning av kjeller- og loftsleiligheter. Det er viktig å stille krav til gode boliger og trygge bomiljø. Brannsikkerhet, rømningsveier og annen sikkerhet er selvsagt og grunnleggende. Her skal det ikke fires på kravene.     

Men dagens byggtekniske krav kan oppleves vanskelig å navigere i, og en søknadsprosess er byråkratisk, kostbar og langtekkelig.  Huseiere som gjør feil, blir mistenkeliggjort og risikerer bøter.  Det kan være flere årsaker til at en hybel ikke er i tråd med regelverket, noen årsaker er mer alvorlige enn andre.  I noen tilfeller kan det å flytte en dør gjøre at en boenhet blir lovlig eller ulovlig.    

Vi bør se på om det er mulig å forenkle regelverket for å legge til rette for bruk av uutnyttet areal. Det bør settes inn flere tiltak for veiledning og oppmuntring til etablering av hybler i eksisterende bolig, fremfor mistenkeliggjøring og straff.      

2) Skatteregler står i veien for utleie   

En forutsetning for de fleste utleieforhold er at det lønner seg økonomisk. Skattereglene spiller en viktig rolle. Siden du skattefritt kan leie ut inntil halvparten av verdien av en bolig du selv bor i, er det mange som velger å gjøre nettopp det.      

Men dersom du ønsker å leie ut to boenheter (familieleiligheter) i en bolig du selv bebor, blir boligen fort å regne for en flermannsbolig og inntektene skattlagt. I en bolig med tre boenheter kan derfor eieren ha et insentiv til kun å leie ut den ene for å unngå skatt.     

Regelen om skattefri utleie av inntil halvparten av egen bolig bør gjelde uavhengig av om den halvdelen du leier ut består av en eller to eller flere boenheter. Det vil være en mer fornuftig regel som sikrer bedre utnyttelse av boligmassen. Og når man først er i gang; hvorfor ikke se på om kravet til egen boligdel kan reduseres. Kanskje det kan være tilstrekkelig at eier bebor 40 eller 30 prosent av arealet/utleieverdien for skattefri utleie, slik at det blir enda mer attraktivt å leie ut egen bolig.      

3) Sterke leietakerrettigheter skremmer private utleiere   

Vi får henvendelser fra utleiere som lurer på om og eventuelt når den nye husleieloven kommer. Private utleiere opplever at leietakere har mange rettigheter og at det allerede er vanskelig å avslutte et problematisk leieforhold. Utleiere er bekymret for det de har lest i forslaget til ny lov, og sier dette er medvirkende til at det er like greit for dem å avvikle hele utleien.      

Om den nye husleieloven blir for sidetung i favør av leietakerne, tør ikke private utleiere lenger leie ut. Utleieboliger blir da borte fra markedet og leieprisene vil øke på de boligene som er igjen. Her kan både leieboerforeninger og forbrukerorganisasjoner gjerne gå i seg selv. Hvis alle parter kunne enes om et mål om en balansert lov, kunne det på sikt sikret opprettholdelse av private utleieboliger. I stedet har det blitt en kamp om forbrukerrettigheter, mange dissenser og en ny lov som kanskje aldri får flertall i Stortinget fordi de involverte kjemper sine egne kamper i stedet for å arbeide mot et felles mål.  Utleiere og leietakere har sammenfallende interesser; gode og stabile boforhold.      

I mange tilfeller er utleie i utleiers egen bolig sikrere, hyggeligere og med lavere leie enn utleie hos de store aktørene. Det er bra for leietakerne og leieprisene å ha et privat leiemarked. Hvis vi skal opprettholde dette markedet, må det både byggteknisk, skatterettslig og juridisk være et positivt prosjekt for private å leie ut.