Du må ikke delta på dugnad

Dugnad er en tradisjon som skaper trivsel og holder kostnadene nede. Hver vår eller høst samles beboere i borettslag, sameier, grendelag, skoler og foreninger for å rydde loft og kjeller, klargjøre uteområder og gjøre enkelt vedlikehold. Det gir både et hyggelig nabolag og en mulighet til å bli bedre kjent – helt utenfor de formelle rammene i årsmøtet.

Styret bør innkalle i god tid og sørge for arbeidsliste, utstyr og redskaper. Litt servering gjør også underverker for stemningen.

Nyttig – og fortsatt frivillig

Men hva med dem som ikke har tid, helse eller lyst til å delta?

– Ingen kan pålegges dugnadsplikt verken i boligaksjeselskaper, borettslag eller eierseksjonssameier, sier daglig leder i Norges Huseierforbund, Anniken Mosby.

– Hovedpoenget med dugnad er å spare fellesskapet for utgifter.

Det kan likevel vedtas at arbeid skal utføres. De som ikke deltar kan ikke bøtelegges, men kostnadene kan fordeles etter sameiebrøk. De som møter opp, kan få redusert sin del av kostnadene. Slik behandles alle likt – enten de bidrar med arbeid eller betaling.

Leietakere har heller ingen plikt til å stille, med mindre det står i kontrakten. Men det kan selvsagt være både hyggelig og sosialt å delta.

Lystbetont og inkluderende

Mosby understreker at styret må legge til rette for oppgaver alle kan mestre. Ikke alle kan løfte tungt, male eller klippe busker.

– Noen må også koke kaffe, holde orden på utstyr eller steke vafler. Dugnaden skal være positiv og lavterskel, ikke føles som tvang. Den er dessuten en fin arena for å bli kjent med naboene, særlig for nye beboere, sier hun.

Arbeid som krever fagkompetanse, skal overlates til profesjonelle. Oppgaver med høy risiko, som motorsag eller arbeid i høyden, bør unngås. Hvis noen likevel setter i gang med farlig arbeid, bør styret gripe inn.

– De som deltar på dugnad er ikke arbeidstakere, og styret har ikke arbeidsgiveransvar etter arbeidsmiljøloven. Likevel kan borettslaget eller sameiet bli erstatningsansvarlig etter vanlige regler dersom noen skader seg, forklarer Mosby.

Styremedlemmer kan i utgangspunktet ikke holdes personlig ansvarlige, men sameiet kan ha et visst ansvar ved ulykker. Derfor bør styret også sjekke forsikringsvilkårene og avklare hva som faktisk er dekket.

Hva egner seg – og hva bør unngås?

Oppgaver som krever flere dagers arbeid eller tett oppfølging, passer dårlig som dugnadsarbeid. Det må også settes en realistisk verdi på arbeidet som utføres.

– Da sikrer man at ingen betaler mer enn sin andel av verdien av jobben som er gjort, sier Mosby.