Det er game over for borettslagsmodellen, eller "trinnmodellen" som Regjeringen skriver i sitt forslag til statsbudsjett. (Ill. foto: Ole Christian Juriks).

Vi har i tidligere medlemsblad varslet om at det går mot slutten for borettslagsmodellen, eller «trinnmodellen» som Regjeringen skriver i sitt forslag til statsbudsjett. Fremgangsmåten har vi tidligere publisert i denne saken, som illustrerer hvordan boligeier kan gå frem for å utnytte denne gunstige tilpasningsmuligheten. 

Tekst: Ole Christian Juriks – post@huseierforbundet.no

For planlagte boligprosjekter som har fått, eller som ennå ikke har fått byggetillatelser, vil det være mulig å benytte borettslagsmodellen frem til 1. april 2026. Men for våre medlemmer som eier eksisterende boliger, trådte virkningen i kraft allerede ved fremleggelse av statsbudsjettet 15. oktober 2025. Endringen gjøres ved å avskjære muligheten for skattefri fusjon mellom aksjeselskap og borettslag.

Politiske vurderinger

Jens Stoltenberg uttaler at skatteplanlegging fører til uproduktiv ressursbruk både for selskapene og myndighetene. Finansdepartementet anslår at forslaget på sikt vil øke årlige skatteinntekter med 900 millioner kroner.

Departementet anslår at bruk av borettslagsmodellen har ført til at gevinster på 34,2 milliarder kroner ikke har kommet til beskatning i syvårsperioden 2017–2023. Dette gir et årlig gjennomsnitt på 4,9 milliarder kroner i perioden.

Vanlige folks tur?

Borettslagsmodellen har vært godt kjent blant profesjonelle eiendomsbesittere i en årrekke. Den siste tiden har vi sett at stadig mindre bygg har blitt omdannet til borettslag. Det trengs i praksis kun to boenheter for å etablere et borettslag. Bruken av modellen har vært økende. Det er et tankekors at modellen først blir avviklet nå som «vanlige folk» har begynt å ta den i bruk.

Fordeler ved borettslagsmodellen

Borettslagsmodellen har bidratt til at det har blitt stiftet rekordmange borettslag de siste årene. Dette har bidratt til å styrke eierlinjen i det norske boligmarkedet, ettersom det er eier som også bebor andelen, etter «brukereierprinsippet». Det har bidratt til å gjøre eierlinjen i det norske boligmarkedet mer robust i møte økt konkurranse fra ulike næringsaktører på markedet.

Ugunstig for boligbyggingen

Den selskapsrettslige borettslagsmodellen ble utviklet for utbyggere som hadde stor latent skattemessig gevinst på tomter. Ved å innskrenke denne muligheten er den en åpenbar risiko for at kostnadene ved å utvikle tomter og bygge boliger øker. En kostnad som fører til dyrere boliger. Heldigvis har Regjeringen lagt frem forslag som skal gjøre det enklere og raskere å bygge boliger. Så vi venter spent på å se om målet om igangsetting av 130 000 innen 2030 nye boliger oppnås.

Kilde: Regjeringen tetter skattehull

Kanskje du også liker disse
Omdanning av utleievirksomhet til aksjeselskap (AS) kan være fordelaktig for de som driver i et visst omfang. (Foto: Ole Christian Juriks).
Det er game over for borettslagsmodellen, eller "trinnmodellen" som Regjeringen skriver i sitt forslag til statsbudsjett. (Ill. foto: Ole Christian Juriks).
Blir hjemmet ditt ødelagt av ras eller flom, og må gjenoppbygges, er det ikke noe krav om at det må bygges en tilsvarende bygning. Naturkatastrofe. (Foto: Ole Christian Juriks).
Skattereglene ved salg av egen bolig er forholdsvis forutsigbare å forholde seg til. Men i enkelte tilfeller oppfyller ikke selger kravet om brukstid for å kunne selge skattefritt. (Illustrasjonsfoto: Anniken Mosby).
Dersom fritidsboligen blir brukt som fast bosted boligen miste karakter av å være fritidsbolig. En eventuell gevinst ved salget vil da være skattepliktig, og tap fradragsberettiget. (Foto: Ole Christian Juriks).