Hva betyr påskepynten?

Påsken er sammen med julen den mest sentrale av de kristne høytidene og feires til minne om Jesu Kristi siste nattverd, lidelse, død og oppstandelse. I tiden før påske markerer vi fastetiden og den stille uke. Påsken varierer mellom 22. mars og 25. april.

Hvorfor gult og grønt?

Tradisjonen med å pynte med gult og grønt til påske er en relativt ny og startet på 1900-tallet.

Gult er en påminnelse om egg og påskekyllinger. Tidligere var det en periode i løpet av vinteren da hønene sluttet å verpe, før de igjen begynte å legge egg ved påsketider. Dermed er både egg og kyllinger en påminnelse om nytt liv og at våren er på vei.

Den samme symbolikk har bruk av fargen grønt. Kirken bruker derimot hvitt som sin liturgiske farge både til påske og til jul.

Påskepynt

Den eldste påskepynten er gåsunger og utsprungne bjørkekvister. I mangel på palmegreiner ble gåsunger brukt i middelalderens Norge for å minnes Jesu inntog i Jerusalem på palmesøndag. På samme vis er nyutsprungne bjørkekvister en påminnelse om at våren er i anmarsj og dermed nytt liv.

I løpet av 1900-tallet begynte påskepynt å bli vanlig blant folk flest. Særlig etter andre verdenskrig ble det vanlig med pynt i form av egg, kyllinger og etter hvert påskeharer.

Kyllingene er et slags symbol på våren og det nye livet. I påsken er også kyllingen et symbol på Jesu oppstandelse.

Male påskeegg

Mange koser seg med å male påskeegg som en forberedelse til høytiden. Denne skikken begynte for alvor å spre seg i årene etter annen verdenskrig. Det ble også mer og mer vanlig å kjøpe dekorative papir-egg fylt med sjokolade og godterier, lys formet som egg og annet. Tilsvarende ble det vanlig med pyntekyllinger av steintøy, glass og andre materialer.

Både egg og kyllinger ble etter hvert vanlig dekor på påskekort, påskeservietter, trykte og broderte påskeduker og påskegardiner. I det hele utviklet det seg en betydelig industri med ulik påskepynt etter annen verdenskrig. Påskeharen kom for alvor inn som del av påskepynten i siste halvdel av 1900-tallet. Før den tid var påskeharen først og fremst kjent fra importerte påskekort.

Kilder: Norsk Folkemuseum/nrk.no