Vinter Bergen 2025

Når vinteren legger sitt hvite teppe over landet, forvandles byens gater og fortau til glitrende landskap – men også til potensielle skli- og snublebaner.  

Tekst: Rebin Tahir – post@huseierforbundet.no 

Kanskje har du opplevd at du ikke kommer deg ut døren fordi gårdeier ikke har sørget for å måke. I slike tilfeller oppstår det ofte spørsmål om hvem som er ansvarlig for å rydde vekk snø og is, og hva som eventuelt blir konsekvensene av å unnlate snømåking.  

Eiendom som grenser til offentlig sted 

For den som er eier av eiendom som grenser til offentlig sted, som for eksempel vei, fortau eller kanskje en gågate – typisk i bykjernen– følger det av lokale politivedtekter at gårdeier/grunneier er ansvarlig for å rydde snø og is. 

Når snø eller is truer med å falle fra hustak, må gårdeier straks sørge for å sette ut avvisere eller sperrer som gjør det tydelig for forbipasserende at det kan være farlig å passere. Deretter må taket sørges for å ryddes snarest mulig. Når taket er ryddet og det ikke lenger er fare til stede, skal avsperringer, avvisere og lignende fjernes, § 3-9 og § 3-10 i politivedtektene.  

Gårdeier har altså i utgangspunktet ansvaret for denne ryddeplikten og kan etter vedtektene møtes med bøter dersom disse pliktene brytes. Så dersom du eier eiendom på steder som beskrevet over, så sørg for å rydde og strø, så du unngår dyre bøter.  

Utleier eller leietaker? 

Husleielovens regler legger opp til at det som utgangspunkt er utleier som er ansvarlig for ytre vedlikehold av eiendommen, som snømåking går inn under, jf. bl.a. husleieloven § 5-3 første ledd. Dere kan imidlertid avtale andre ordninger for vedlikehold enn det som følger av loven. Slike vedlikeholdsoppgaver kan gjerne defineres i leiekontrakten for å unngå diskusjoner i etterkant når været presser på.   

Av praktiske hensyn er det vanlig å bli enig om at leietaker måker og strør selv dersom utleier bor et stykke unna utleieobjektet. Det er også rimelig å kreve at leietaker selv står for rydding og strøing ved leie av f.eks. enebolig all den tid det er leietaker som bruker arealet.  

Bor utleier og leietaker i samme bolig, kan det eksempelvis avtales at leietaker må måke sin inngang, og utleier tar seg av det resterende på eiendommen, og i tilknytning til eiendommen, dersom dette er tilfellet.  

For de som leier ut større bygårder med uteareal og mange leietakere er det best at utleier selv sørger for rydding av snø og is. Som påpekt tidligere er eier av slik eiendom uansett ansvarlig for ytre vedlikehold som snørydding og strøing, men loven åpner også for at partene i leieforholdet kan bli enig om en annen fordeling. Utleier bør ikke ty til sistnevnte. Dette av hensyn til bomiljøet. Sannsynligvis vil en slik ordning ende med at ingen av leietakerne måker eller strør fordi alle venter på at naboen gjør det. Dette kan føre til konsekvenser for utleier. Derfor, hyr inn noen som kan ta seg av måking og strøing, eller gjør det selv! 

Borettslag og sameie 

Også i borettslag og sameier oppstår spørsmålet om ansvar for snømåking og strøing.  

I henhold til borettslagsloven og eierseksjonsloven skal styret sørge for forsvarlig drift og vedlikehold av fellesarealene. Dette inkluderer tiltak for å sikre fremkommelighet og hindre ulykker på grunn av snø og is. Ansvaret for rydding gjelder bl.a. veier, fortau, parkeringsplasser, tak og inngangspartier. Styret kan enten organisere snøryddingen selv, hyre inn eksterne leverandører, ordne via vaktmestertjenester eller delegere ansvaret til beboerne. Sistnevnte er særlig utbredt når det gjelder snømåking og strøing av trappeoppgang til eiendommene og foran eget inngangsparti. Slike ordensregler følger vanligvis av borettslaget eller sameiets vedtekter.  

Uavhengig av hvilken løsning som velges, ligger ansvaret for at arbeidet faktisk utføres, hos styret.  

Det er også viktig å huske på at du ikke kan lempe snøen over på naboens eiendom eller tilknyttet vei/fortau til eiendommen.  

Konsekvensene ved manglende tiltak 

Dersom pliktene forsømmes, kan dette føre til både økonomiske og juridiske konsekvenser. Blir noen skadet på grunn av dårlig rydding eller strøing, kan gårdeier, herunder borettslaget og sameiet, bli holdt erstatningsansvarlig. 

Snørydding handler ikke bare om lovverk og ansvar – det er også en felles innsats for å skape et trygt og fremkommelig miljø for alle. Når alle gjør sin del, blir vinteren litt lettere å håndtere. 

Kanskje du også liker disse
Fra 1. juli legges det bedre til rette for at folk kan bo i mikrohus. (Foto: iStock.com).
Økt friluftsliv innebærer at allemannsretten blir praktisert i større grad.