Ikke gjør denne tabben i samboerforhold

28. mars 2025|Arv og familie

Samboerskap er en vanlig samlivsform i Norge, men mange er ikke klar over hvor lite beskyttelse lovverket gir samboere sammenlignet med ektefeller. Det finnes nemlig ingen «samboerlov» som regulerer de økonomiske forholdene mellom samboere slik det gjør for ektefeller etter ekteskapsloven.

Tekst: Rebin Tahir – post@huseierforbundet.no

Last ned gratis samboeravtale

Hvem eier hva underveis i samlivet og hvordan skjer fordeling ved et eventuelt samlivsbrudd? Hva skjer med boligen? Og hva med arverett hvis en av partene dør? Her er det du trenger å vite for å sikre deg økonomisk trygghet.

Hvem eier hva i et samboerforhold?

Hovedregelen er enkel: hver samboer eier det de selv har kjøpt eller betalt for. Det betyr at den som har betalt for en eiendel, også eier den – med mindre noe annet er avtalt. Hvis begge har bidratt økonomisk til kjøp av for eksempel bolig eller bil, anses de som sameiere, og eierandelen bestemmes ut fra hvor mye hver har betalt, jf. sameieloven.

Boligkjøp – en kilde til konflikt

Dersom samboere kjøper bolig sammen, bør eierforholdet registreres i grunnboken og spesifiseres i en skriftlig avtale (samboeravtale). Hvis én samboer har betalt mer enn den andre, men dette ikke er avtalt skriftlig, kan det bli vanskelig å kreve en større eierandel ved brudd.

Eksempel: Hvis én samboer har betalt 70prosent av boligen, men de begge står som eiere av halvparten hver, vil boligen normalt bli delt 50/50 ved et brudd – selv om den ene har betalt mer. Uten en skriftlig avtale er det altså konkrete bevis som avgjør utfallet gjennom en eventuell rettssak, som kan bli en dyr affære.

Hva skjer med eiendelene ved brudd?

Når samboere går fra hverandre, gjelder ikke reglene om felleseie slik det gjør i ekteskap. Prinsippet er at hver samboer tar med seg det de selv eier. Felles eiendeler må deles etter eierandelen til hver av partene.

Hva med boligen?

Hvis bare én samboer står som eier, beholder vedkommende boligen.
Hvis begge eier boligen sammen, fordeles gjeldsansvar og eventuell fortjeneste/tap etter eierandel.

Unntak: Samboere kan i noen tilfeller kreve å få overta boligeiendom, eller andel av bolig, som tilhører den annen av partene og som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felle bolig, jf. husstandsfellesskapsloven. Dette gjelder når

Samboerne har bodd sammen i minst to år, eller
De har, har hatt eller venter barn sammen, og
Det foreligger «sterke grunner» for at den ene skal få rett til å overta.

Omsorg for barn vil være et argument som sterkt kan tale for at den ene samboeren overtar boligen.

Eksempel 1: Hensynet til barnets beste veier tyngst

Lise og Anders har bodd sammen i en enebolig i seks år og har to barn. Anders eier huset, men Lise har hatt hovedomsorgen for barna. Når de går fra hverandre, krever Lise å få overta boligen. Retten vurderer at det vil være urimelig å kreve at barna flytter til en annen bydel, og gir henne medhold i å overta huset mot å betale omsetningsverdi.

Eksempel 2: Kravet blir avvist

Morten og Camilla har ett barn sammen. De bor i en bolig som Camilla eier alene. Ved bruddet ønsker Morten å overta boligen, men han har ikke økonomi til å kjøpe ut Camilla. I dette tilfellet vil ikke retten tvinge Camilla til å selge til Morten, ettersom han ikke kan betale omsetningsverdi.

NB! Dette unntaket gjelder ikke

Hvis den ene av partene har odelsrett til eiendommen, eller
Den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave

Rett til å tre inn i husleiekontrakt

Unntaksregelen om en samboers rett til overtakelse av felles bolig og innbo gjelder også ved leie av bolig, selv om husleiekontrakten er opprettet i den andre samboerens navn.

Hva med gjeld?

Den som står som låntaker, er ansvarlig for gjelden.
Felles lån deles som hovedregel ut fra hvor mye hver enkelt har bidratt med.
Hvis én part har betalt på den andres lån uten avtale, kan det bli vanskelig å kreve pengene tilbake.

Inngå en samboeravtale

For å sikre seg og ha oversikt anbefales det sterkt at samboere inngår en samboeravtale. En samboeravtale fastsetter eierforholdet til de verdier hver av partene tar med seg inn i samboerforholdet, samt de verdier som anskaffes i løpet av samlivet. Videre vil avtalen klargjøre hvordan eiendeler og økonomiske forhold, som for eksempel gjeld, skal håndteres ved et eventuelt samlivsbrudd. På denne måten unngår man konflikter og kan gjennomføre en smertefri fordeling om det skulle aktualisere seg.

Hva skjer hvis en av samboerne dør?

Etter arvereglene stiller samboere mye svakere enn ektefeller. Ifølge arveloven § 12 har kun samboere som har, har hatt, eller venter barn sammen rett til å arve hverandre. Denne arveretten er begrenset til 4G (grunnbeløpet i folketrygden, 496 112 kroner frem til 1.mai 2025). s

Dersom samboere ikke har felles barn, arver den gjenlevende ingenting – med mindre det er opprettet et testament. Uten testament går arven til avdødes nærmeste slektninger, som barn, foreldre eller søsken.

Arverett etter testament for samboere med minst fem års samboerskap før dødsfallet arveloven § 13:

Her kan samboere som ikke har felles barn, men som har bodd sammen i minst 5 år forut for dødsfallet, testamentere til hverandre opptil 4G på bekostning av eventuelle særkullsbarn (barn fra et tidligere forhold). En testamentsbestemt arverett på inntil 4G vil altså gå foran livsarvingenes pliktdelsarv.

Samboere kan opprette et slikt testament når som helst, også før de har vært samboere i fem år. Likevel vil testamentet ikke kunne begrense livsarvingenes rett til pliktdelsarv dersom testator dør før samboerskapet har vart i fem år.

Kan samboeren fortsette å bo i boligen?

Den som var samboer med arvelateren ved dødsfallet og har, har hatt eller venter barn med arvelateren, har rett til å sitte i uskiftet bo. Dette betyr at de kan fortsette å bo i boligen uten å måtte gjøre opp arven med avdødes andre arvinger umiddelbart.

Her er det imidlertid viktige begrensninger etter arveloven § 32:

Uskifteretten gjelder kun bolig, innbo, bil og fritidseiendom som var til felles bruk.
Bankkontoer, aksjer og annen kapital inngår ikke i uskiftet bo – med mindre det er bestemt i testament.
Dersom avdøde har barn fra et tidligere forhold (særkullsbarn), må disse samtykke til at samboeren får sitte i uskiftet bo. Det betyr at lengstlevende samboer ikke kan gis rett til uskifte gjennom testament.

Hvordan sikre seg økonomisk?

For å unngå økonomiske problemer og uenigheter underveis i samlivet, og særlig ved samlivsbrudd eller dødsfall, bør samboere ta disse grepene:

✔ Skriv en samboeravtale – for å unngå uenigheter om eiendeler og gjeld, særlig ved brudd.
✔ Opprett et testament – slik at den gjenlevende samboeren arver det dere ønsker.
✔ Tenk på forsikringer – livsforsikring kan sikre økonomisk trygghet ved dødsfall.
✔ Vær bevisst på eierforhold – registrer hvem som eier hva, særlig ved boligkjøp.

Samboerskap gir mer frihet enn ekteskap, men også færre rettigheter. For å unngå ubehagelige overraskelser bør samboere ta juridiske grep i tide.

NB! Husk at det ikke er mulig å regulere arv, skifterett eller tilsvarende problemstillinger i en samboeravtale.

I Norges Huseierforbund har vi gjort jobben enklere for dere. Som medlem får dere tilgang til en brukervennlig mal for samboeravtale. Skulle dere trenge hjelp, står vi klare til å bistå med å utarbeide en skreddersydd avtale som sikrer deres rettigheter.

Last ned gratis samboeravtale

BLI MEDLEM I NORSK HUSEIERFORBUND

MEDLEMSPRISER FRA KR 499,-