Kommer det en samboerlov?

Loven skal regulere økonomiske rettigheter og plikter mellom samboere og det økonomiske oppgjøret ved opphør av samboerskap.  

Når kommer loven?  

I fjor på denne tiden ble forslaget sendt på høring. Høringsfristen var 1. desember 2025. Etter høringsfristens utløp må Justis- og beredskapsdepartementet gå gjennom alle høringsinnspillene og utarbeide et ferdig lovforslag som skal fremmes for Stortinget. Dette er en omfattende lovendring som tar tid å behandle. Selv om en lovproposisjon eventuelt fremmes i 2026, er det mer sannsynlig at voteringen i Stortinget skjer først i 2027 eller senere.  

Aktuelt for mange

I dag har samboere svært svakt vern sammenlignet med ektefeller. Det er første gang det er utarbeidet et forslag til en egen lov om de økonomiske forholdene mellom samboere. Det er cirka 400 000 samboerpar i Norge. Over halvparten av alle barn som fødes i Norge, er barn av samboere. Det finnes ingen generell regulering av de økonomiske forholdene mellom samboere, slik som for ektefeller. Mange samboere har felles økonomi, men er kanskje ikke klar over at de i liten grad har rettslig beskyttelse ved samlivsbrudd.   

Hvem skal loven gjelde for?

I lovforslaget er samboere definert som to personer som bor sammen og som er i et parforhold. I tillegg kreves det at paret enten  

• har, har hatt eller venter barn sammen 

• eller har bodd sammen i minst tre år  

• eller har avtalt at loven skal gjelde.  

Samboerne kan selv tilpasse reguleringen til behovet i eget samliv, siden loven er tenkt å være fravikelig.     

Hva går forslaget ut på?

• Under samboerskapet foreslår utvalget regler om plikt til gjensidig forsørgelse, åpenhet om økonomiske forhold og beskyttelse av det felles hjemmet mot salg og pantsettelse. Utvalget foreslår også en regel som innebærer at felles bolig og løsøre som samboerne har ervervet til felles personlig bruk i samlivet, i utgangspunktet skal anses å være i sameie mellom dem. 

• Ved opphør av samboerskapet foreslår utvalget regler om økonomisk vederlag for tilfeldige og lite rimelige konsekvenser av samlivet. For samboere som har, har hatt eller venter felles barn, foreslår utvalget i tillegg regler om deling av verdier samboerne har skapt sammen underveis i samlivet. Samboerpar som ikke har barn sammen, kan avtale at delingsreglene skal gjelde. Delingsreglene omfatter verdien av eiendeler til felles personlig bruk i samlivet, som felles bolig, fritidsbolig og kjøretøy. Andre eiendeler, som verdien av arv eller gave mottatt fra andre, verdien av verdipapirer eller av en næringsvirksomhet, foreslås ikke omfattet av delingsgrunnlaget med mindre partene har avtalt det. Utvalget foreslår også regler om bruksrett til bolig der særlige grunner tilsier det. 

• Ved død kan gjenlevende samboer få rett til arv, og til uskifte i noen tilfeller.  

Den foreslåtte samboerloven skal altså også gjelde når samboerskapet opphører ved dødsfall, ikke bare ved brudd. Gjenlevende samboer kan få rett til arv, rett til uskifte i noen tilfeller, rett til deling av visse verdier, og i enkelte tilfeller rett til å overta bolig og innbo. I lovutkastet foreslås blant annet at man først må gjøre et økonomisk oppgjør mellom samboerne, og deretter fordeles det som tilhører avdøde gjennom dødsboet/arveoppgjøret.   

Hva gjelder i dag ved brudd?

Med dagens mangelfulle regelverk vil vi sterkt anbefale alle samboere å inngå en samboeravtale. Benytt gjerne den malen vi har utarbeidet – den finner du her.

Har samboerne inngått en samboeravtale, står de fritt til å avtale hvilke løsninger de ønsker. Men har de ikke inngått avtale, er det fortsatt hovedregelen etter gjeldende regler at hver av samboerne ved brudd tar med seg ut av samboerskapet det de brakte med inn. I praksis kan dette bli komplisert å finne ut av. Jo lengre samboerskapet har vart, jo vanskeligere kan det være.  

Hva gjelder i dag ved død?

Det kan også være en veldig god ide å opprette et gjensidig testament. Med dagens arvelov, har samboere svært begrenset arverett etter hverandre, mye mindre enn ektefeller. Dette er gjeldende arverett for samboere uten gjensidig testament:  

• Samboere med felles barn har etter arveloven rett til arv tilsvarende 4G (fire ganger grunnbeløpet i folketrygden), med mindre dette er begrenset i testament.  

• Samboere med felles barn kan også ha rett til uskifte.  

• Samboere uten felles barn har langt svakere vern, men kan gi hverandre begrenset arverett ved testament dersom de har bodd sammen i minst fem år. 

Inntil en eventuell samboerlov vedtas, er samboeravtale og gjensidig testament fortsatt de viktigste verktøyene for å sikre hverandre økonomisk. 

Her kan du lese hele NOU 2025-6