Med fortiden inn i fremtiden

Tjukkesnekkern legger ut videoer om alt fra å etterisolere og skifte tak på eldre bygg, til hva som absolutt ikke bør gjøres med eldre hus. Sammen med malermester Bekken driver han også “Bygningsvernpodden”, en podkast om bygningsvern og tilhørende temaer. For Pål handler gamle byggeteknikker om kvalitet, bærekraft og sunn fornuft.

Vi møter Tjukkesnekkeren på en gammel husmannsplass i Enebakk kommune, et vakkert jordbruksområde med røtter tilbake til vikingtiden. Med øks og laftet tømmer er han godt i gang med å restaurere det som skal bli bolig for en mann i 20-årene.

– Huset har stått tomt siden 70‑tallet. Syllstokkene var råtne, gulvet var borte, og grevlingen hadde flyttet inn», forteller Tjukkesnekkern, og fortsetter;

– Huset er bygget i to deler. Den øverste delen er fra andre halvdel av attenhundretallet, mens den nederste er fra slutten av sekstenhundretallet starten av syttenhundretallet.

Til tross for byggets alder ser han på det som en ressurs, ikke et problem. Han er ikke i tvil om at prosjektet lar seg gjennomføre og at huset vil bli et godt sted å bo.

– Det er det som er så fantastisk med disse gamle husene. Det er mulig å bytte ut enkelte deler, og så er det så godt som nytt igjen, sier han.

Bygget restaureres med materialer av høyeste kvalitet; malmet furu fra eierens egen skog. Det er satt opp et mobilt båndsagbruk og tømmeret sages og kløyves på stedet.

– Vi bruker kortreiste materialer. Går du inn på klimaavtrykk, så blir det ikke bedre enn dette.

Tradisjonshåndverk er fremtidsrettet

Tommy og Tjukkesnekkern. Sammen restaurerer de et gammelt hus i Enebakk. 

For Abrahamsen handler bygningsvern om bærekraft i et livsløpsperspektiv. Gamle bygg har, som han uttrykker det, allerede “tatt” klimaavtrykket sitt.

– Dette bygget er ferdig med klimafotavtrykket sitt for flere hundre år siden, forteller Abrahamsen.

Han er kritisk til hvordan moderne byggeprosjekter måler klimaregnskap, der bærekraft og energieffektivitet ofte forstås for snevert.

– Det blir snakket mye om passivhus og energieffektivitet, men man tar aldri med energien det koster å produsere nye materialer, frakte dem til byggeplassen, bruke maskiner og biler. Det er helt fraværende i regnestykket, presiserer han.

De nye byggene bruker kanskje lite energi på oppvarming, men Tjukkesnekkeren er kritisk til hva det har gått på bekostning av:

– Passivhus blir som en respirator, de er avhengige av strøm for å fungere som de skal. Det er helt “høl i hue” hvordan vi har havnet der.

Nå tar folk til vettet igjen

Abrahamsen opplever nå en tydelig holdningsendring blant både folk flest og unge håndverkere. Interesse for bygningsvern og tradisjonelle metoder er økende.

– Folk tar til vettet igjen, proklamerer han og fortsetter:

– Bygningsvern er gjenbruk og bra for miljøet, og det er ofte billigere enn å bygge nytt.

Han peker også på at dårlige økonomiske tider gir folk nye perspektiver.

– Når folk får dårligere råd, setter de heller i stand det de har i stedet for å rive og bygge nytt.

Eldre bygg er også nokså tilgjengelig, dersom man har en tomt med de nødvendige tillatelser i orden.

–  På Finn.no er det veldig mange fine laftekasser som gis bort mot demontering, eller at det er ferdig demontert og du betaler 100 000 eller lignende, tipser han om.

Når moderne materialer ødelegger gamle hus

Et gjennomgående budskap i Tjukkesnekkerens formidlingsarbeid er at gamle bygg må behandles på sine egne premisser. Noen ganger kan gode intensjoner om å forbedre byggene, tvert imot gjøre stor skade.

– Du kan ikke putte mineralull og plast i et slikt bygg. Da ødelegger du det.

Abrahamsen forklarer hvordan tømmer fungerer som et levende materiale som regulerer både varme og fukt:

– Tømmeret fungerer litt som steiner på en badstuovn. Trefibrene tar opp fuktighet i omgivelsene og omdanner det til varme. Det er derfor laftede hus blir så lune når de først er oppfyrt.

Mineralull som Glava skal ikke brukes i bygninger før 1950. Bruk kun trefiber, cellulose, lin eller hamp. Mose brukes mellom laft. Plast, byggskum og fugemasse/silikon er ifølge Pål “fyskammeseg” i eldre bygg.

– Å isolere feil, eller kle inn konstruksjonen med plastprodukter, kan ødelegge denne effekten og resultatet blir fuktskader og ødelagt konstruksjon, forklarer Tjukkesnekkern og presiserer:

– Du må jobbe med bygget, ikke mot bygget.

Vinduer, maling og mikroplast

For Pål Abrahamsen handler gamle byggeteknikker om kvalitet, bærekraft og sunn fornuft.

Også når det gjelder maling og vinduer er Tjukkesnekkeren tydelig på at tradisjonelle løsninger ofte er overlegne. Han er svært kritisk til vannbasert maling.

– I eldre bygg hvor kledningen ligger rett på reisverket, eller bindingsverket, er det riktige å bruke linoljemaling som lar bygget puste og gjør at fuktighet ikke blir værende i konstruksjonen.

– Rent miljømessig vil vi holde oss unna vannbasert maling, for det er fullt av akrylater. Og vannbasert maling er en av de største kildene til mikroplast.

Tjukkesnekkeren foretrekker derfor linoljemaling.

– Linoljemaling krakelerer i bittesmå biter og holder bygget diffusjonsåpent (slik at fuktighet kommer ut).

Når det gjelder vinduer, mener han mange bytter helt unødvendig, og at gamle vinduer i de fleste tilfeller kan, og bør, bevares.

– Hvis du har vinduer fra før 1960 er det ingen vits i å bytte. Restaurer dem i stedet. Sett på et varevindu med vakuumglass, og du kan få bedre U-verdi enn med moderne trelagsvinduer.

Påvirker håndverkere

Gjennom sosiale medier har Tjukkesnekkeren i dag tusenvis av følgere. Han legger ikke skjul på at han ønsker å påvirke håndverkerstanden.

– Jeg har vel klart å snu hodet på noen håndverkere til å tenke over hva det er man egentlig putter inn i en bygning, og hvordan det påvirker bygningen.

– Jeg håper i hvert fall jeg har fått i gang en diskusjon og at håndverkere tenker seg om og ikke bare hører på selgeren på det lokale byggevarehuset.

Han mener tiden jobber i bygningsvernets favør.

– Toget går nå og håndverkere bør kjenne sin besøkelsestid.

Han presiserer at Håndverkere som ikke kan tradisjonshåndverk klarer seg helt fint så lenge de ikke rører bygninger som er fra før 1950, men at det fortsatt er bruk for dem til å bygg nye boliger.

– Vi trenger alle typer tømrere, slår Tjukkesnekkeren fast.

– Hopp ut i det

Mot slutten av intervjuet vender han igjen blikket mot boligeiere som står foran et forlatt eller slitent hus og lurer på om det er verdt forsøket. Til slutt kommer oppfordringen, både til huseiere, håndverkere og beslutningstakere:

– Det er aldri så ille som det ser ut. Hopp ut i det. Prøv. Og lær underveis.

Gamle hus kan reddes og kunnskapen finnes, og ifølge Tjukkesnekkeren har vi ikke lenger råd til å la være. For Tjukkesnekkeren handler bygningsvern ikke om å fryse tiden, men om å bruke det beste fra fortiden til å bygge en mer bærekraftig framtid.