De fleste naboer vil hverandre vel. Likevel kan trær langs grenselinjen bli startskuddet for misnøye og eskalerende konflikter: skygge på uteplass, fukt og mose på tak, løv i takrennen, tapt utsikt eller uro for at treet faller ved storm. Kjennskap til reglene, nøktern dokumentasjon og en ryddig og vennlig dialog med naboen vil som regel løse problemet. Men hva om det ikke gjør det?
Tekst: Rebin Tahir – post@huseierforbundet.no
Grannelova (naboloven) § 2 sier at ingen må bruke eiendommen sin slik at det er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for naboen. Bestemmelsen er noe vagt formulert, men det er gode grunner som ligger bak. Hvert tilfelle skal nemlig vurderes konkret basert på en helhetsvurdering. Momenter i vurderingen kan være: hva som er vanlig på stedet, omfang og varighet av ulempen, risikoen ved å la være å gjøre noe, og om problemet kan løses på en mindre inngripende måte.
Naboloven § 2 er en generell regel som dekker alle typer skader og ulemper en måtte oppleve fra naboeiendommen, ikke bare forhold som gjelder trær.
Spesialregelen om trær – § 3
Naboloven § 3 første ledd lyder slik:
«Er det ikkje nemnande om å gjera for eigaren eller naturmangfoldet på staden, må eigaren ikkje ha tre som er til skade eller særleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda.»
Loven oppstiller tre vilkår som hver for seg må være oppfylt for at et tre skal kunne kreves fjernet. Avgjørelsen vil bero på en konkret vurdering av forholdene i den enkelte sak. Både ved vurderingen av ulempe/skadekravet samt spørsmålet om hvorvidt eieren har nevneverdig interesse i å beholde treet, må det tas utgangspunkt i en objektiv målestokk. De tre vilkårene for å kunne kreve fjerning er:
1. Treet må stå nærmere naboens hus, hage, tun eller dyrket jord enn tredjedelen av trehøyden.
Om målingen av treet og avstanden til naboen hus, hage osv. er det gitt nærmere regler i forskrift av 22. desember 1961 nr.4.
2. Treet må være til «skade eller særlig ulempe» for naboen.
Alternativet «skade» sikter til fysiske forhold. Det kan eksempelvis være treets røtter som trekker vann og næring slik at mulighetene for beplantning og hageopparbeidelse nær treet ikke lar seg gjøre for naboen. Lagmannsrettens dom i RG-1991-563 er et godt eksempel:
«Det faktum at en del av eiketreets røtter sprer seg inn på Aud Walers eiendom vil i noen grad sette preg på hva hun kan bruke den delen av plenen til som ligger nærmest treet. Ut fra hva retten kunne observere under befaringen, kunne man imidlertid ikke konstatere noen direkte skade på jordsmonnet, og plenen så ikke vesentlig dårligere ut i området rett ved eika enn den gjorde ellers.
Gjennom forklaringen fra de to sakkyndige vitner kom det frem at også det området av plenen som ligger tett inntil eiketreet, kan dyrkes opp dersom Aud Waler legger på noe jord. Røttenes tilstedeværelse kan derfor ikke i betydelig grad sies å vanskeliggjøre oppdyrking av denne del av plenen.
Det er mulig at Aud Waler ved beplantning eventuelt vil måtte velge planter som i noen grad tåler skygge. Hun vil heller ikke kunne omgjøre akkurat denne delen av plenen til en soleplass for ettermiddagssolen. Selv om hun har en liten plen, kan retten likevel ikke se at dette er noe som berører utnyttelsen av eiendommen i så stor grad at det kan tillegges avgjørende betydning. Retten vil i denne sammenheng også peke på at Aud Waler har en veranda der hun har sol det meste av ettermiddagen.»
Alternativet «ulempe» er noe videre og kan være forhold som merarbeid knyttet til rydding av løv og kvister, rense tette takrenner ofte, tap av sol og utsikt, osv. Husk at loven sier «særlig» ulempe. Naboen må altså tåle en del.
Det er nok at ett av alternativene, “skade” eller “særlig ulempe” er oppfylt.
3. Det må ikke være nevneverdig om å gjøre for eieren eller naturmangfoldet å ha treet stående.
Ut fra lovens formulering er det ikke nok at eieren bare har en bagatellmessig interesse i å ha treet stående. Relevante forhold som kan utledes av rettspraksis;
- Affeksjonsverdi
- Ly for vær og vind
- Fanger støv
- Skjerming mot innsyn
- Estetisk verdi
- Betydning for det biologiske mangfoldet i området, osv.
I den overnevnte dommen nevner retten:
«Det synes på det rene at eiketreet ut fra sin alder, størrelse, særpregede karakter og beliggenhet representerer et ikke ubetydelig pluss både for Songe Møllers eiendom og for området rundt som sådan. Selv om ikke treet er plantet som ledd i en hageplan, utgjør det i dag en integrert del av en helhetlig beplantning på Songe Møllers tomt. Treet har riktignok en tilbaketrukket plassering i forhold til Songe Møllers bolig, samt deler av hagen, men det danner en naturlig avslutning på tomten mot naboene i syd. Retten peker videre på at treet i tillegg til det rent synsmessige trolig også medfører en viss verdiøkning for Songe Møllers eiendom, men uten at en i denne sammenheng finner det nødvendig å gå nærmere inn på prinsippene for verditakseringen av et tre som dette. En bygger her på hva de sakkyndige vitner har forklart.
Eiketreet har ut fra sin plassering og særegne karakter også kvaliteter som har betydning for et større område enn de tomter som direkte er berørt i denne sak. Det vil derfor også måtte anses som et miljømessig tap for området som sådan om treet nå skulle fjernes. At det er flere eiketrær i det samme området, kan ikke ha avgjørende betydning. Slik retten ser det, må det i utgangspunktet ha en særlig verdi å beholde et tre som dette i et regulert strøk, noe som gjelder selv om det dreier seg om ett av flere eiketrær. En vil i denne sammenheng dessuten peke på at det omstridte tre er spesielt stort og karakteristisk samtidig som det har en ruvende plassering i terrenget. En viser også her til uttalelsene fra de vitner som har vært ført og som begge har en bred innsikt på dette området.»
Er ikke vilkårene etter spesialregelen om trær i § 3 oppfylt, må en falle tilbake på den generelle regelen i § 2.
Spesialregelen om greiner og røtter over grenselinjen – § 12
Greiner og røtter som krysser grensen og er til merkbar ulempe, kan kappes til grenselinjen etter at eier er varslet og har fått rimelig tid til å ordne opp selv. Tiltaket må gjennomføres skånsomt og på egen side.
I praksis fungerer § 3 og § 12 som presise verktøy under den generelle regelen i § 2.
Slik går du frem – fra fakta til løsning
Start med fakta. Mål høyde på trærne og avstanden fra hver stamme til bygg, hage eller andre arealer som påvirkes. Fotografer lysforhold og eventuelle fukt, moseskader eller andre ulemper over tid. Noter vindfulle dager og eventuelle nedfall. En kort vurdering fra arborist (trepleier) om sikkerhet og mulige tiltak (oppstamming, tynning og høydereduksjon) er ofte gull verdt. Denne dokumentasjonen gjør vurderingen etter § 3 konkret og gir et godt utgangspunkt for en minnelig løsning.
Deretter tar du praten. Forklar rolig hva du har målt og observert, og legg på bordet et balansert forslag: profesjonell beskjæring og høydereduksjon til nivå som tilfredsstiller tredelsregelen mot hus, hage osv. og gir bedre sollys. Mange eiere vil beholde treet for skjerming, fugleliv eller estetikk. Nettopp derfor virker kompromisser som tynning og moderat topping ofte best.
Blir dere ikke enige, sender du et kort, presist varselbrev med henvisning til §3 og – om aktuelt – § 12 for overheng. Eventuelt § 2, om ikke 1/3-regelen i § 3 gjelder.
Står det helt fast, må kravet om fjerning avgjøres av de ordinære domstoler.
Andre regler du må ha i bakhodet
Naboloven regulerer forholdet mellom naboer, men kommunale planer og vern kan begrense trefelling selv på egen tomt. I enkelte kommuner kreves det søknad for å felle trær på privat grunn. Reguleringsplaner kan ha bestemmelser om vegetasjon, og naturmangfoldloven kan beskytte arter eller enkelttrær. Sjekk derfor kommunens regler før større inngrep.
Brevmaler
Vi anbefaler alltid å begynne med en vennlig prat med naboen før du sender noe skriftlig. Forklar saken og foreslå en løsning som for eksempel beskjæring eller høydereduksjon. Hvis dere ikke blir enige, er det lurt å følge opp skriftlig. Som medlem har du tilgang til ferdige brevmaler på våre nettsider – både for første skriftlige henvendelse og for et formelt varsel om tiltak dersom forholdene ikke rettes opp. Malene kan lastes ned, fylles ut og sendes direkte til naboen.
Artikkelen er en revidert utgave som ble publisert i Norges Huseierforbund sitt medlemsblad 3/25.








