Presisering, utvidelse eller innskrenkning av de som kan leie skattefritt

Endringen består i en mer detaljert beskrivelse av hvem som anses som utleiers nærstående. Spørsmålet er om endringen er en presisering, utvidelse eller innskrenkning av personkretsen.

Nærståenderegelen

I utgangspunktet er leieinntekter skattepliktige for utleier, og vederlagsfri bruk en skattepliktig fordel for leietaker. Nærståenderegelen åpner for at leie til nærstående kan skje skattefritt, slik at det verken blir snakk om skatt på vederlaget eller bruken.

Den nærstående identifiseres med eieren og eiers bruk av egen bolig er skattefri. Vilkåret for skattefritaket er at den nærstående, på samme måte som en eier, bekoster de løpende driftskostnadene ved boligen. Den nærstående kan også leie ut skattefritt, på samme måte som eier, etter reglene i § 7-2.

Les mer om nærståenderegelen her:

Hvem er den nærstående?

Hvem som er utleiers nærstående, har ikke nødvendigvis vært åpenbart. Før den omtalte endringen i 2025 la Skatte ABC opp til en viss grad av tolkning.

Utdrag fra Skatte ABC B-17-8 fra 2024:

“Regelen i sktl. § 7‑1 om skattefritak for eiers fordel ved egen bruk av bolig eller fritidseiendom, gjelder også for nære slektninger av eieren (f.eks. barn, søsken, foreldre, besteforeldre, søskenbarn, nevø/niese) […]”

I Skatte ABC 2024 ser vi at begrepet “nære slektninger” ble benyttet, etterfulgt av en ikke-uttømmende liste av personer ved bruk av “f.eks”.

Dette er ordrett i samsvar med forarbeidene i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) pkt. 3.3.5 som også benytter begrepet nære slektninger, etterfulgt av en ikke-uttømmende liste med tilsvarende eksempler på personer som omfattes.

Ordlyden er endret fra 2024 til 2025. I Skatte ABC 2025 er begrepet “nære slektninger” byttet ut med “nærstående”. I tillegg er det nå oppstilt en uttømmende liste over alle personene som inngår i personkretsen.

Utdrag fra Skatte ABC B-17-8 fra 2025:

“Med nærstående menes i denne sammenheng eierens etterkommere (barn, barnebarn osv.), søsken og deres etterkommere (nevø, niese mv.), foreldre, besteforeldre, oldeforeldre, eierens onkel/tante samt søskenbarn. Det samme gjelder de nevnte slektningene til eierens nålevende eller avdøde ektefelle/samboer og alle de nærståendes ektefeller/samboere.”

Presisering eller utvidelse eller innskrenkning?

Ordlyden i Skatte ABC omfatter nå flere personer enn tidligere. Endringen av ordlyden fra “nære slektninger” til “nærstående” kan også tilsi at en utvidelse av personkretsen.

Til gjengjeld åpnes det ikke lenger for at også andre personer enn de som er listet opp omfattes av skattefritaket. Nå vil for eksempel ikke bonusbarn fra tidligere ekteskap, eller tremenninger lenger omfattes, til tross for at det kan være en svært nær relasjon.

Forarbeidene legger opp til at departementet kan instruere Skattedirektoratet om en omlegging av praksis. Vi er ikke kjent med at det er gitt instrukser om omlegging av praksis. Endringen kan vel så gjerne være en presisering av gjeldende praksis.

Det har i juridisk teori blitt drøftet hvor grensen for hvem som er nærstående skal gå. Uklare regler medfører ofte merarbeid. Endringen gir unektelig en mer forutsigbar regel som vil gjøre den enklere å praktisere for både skattytere og skatteforvaltningen.

Hva med botid?

Den nærstående identifiseres med eieren når det gjelder fordelsbeskatning ved bruk av boligen. Men det gjelder ikke tilsvarende for gevinstbeskatning, gjennom opptjening av botid i boligen. Personkretsen som opptjener botid, kunne med fordel også omfatte nærstående.

En slik endring vil for eksempel gjøre det mer praktisk med generasjonsboliger ettersom eieren da ikke vil risikere å miste botid ved opptak av nærstående i boligen. Noe som igjen vil kunne gjøre det mer aktuelt for flere å bo hjemme lenger.

Les også:

Skatt ved utleie til nærstående