Private stikkledninger – et ufrivillig fellesskap

En stikkledning er rør for vann og/eller avløp som forbinder kommunal hovedledning til abonnentens grunnmur. En felles stikkledning er en stikkledning som betjener mer enn én abonnent. En abonnent vil være den som betaler for vann og avløpstjenester fra kommunen, det kan være en boligeier, en bedrift, et sameie eller et borettslag.

Ansvar

Som hovedregel er det abonnenten som er eier av stikkledningen som har ansvar for vedlikehold og utbedring av den. Den enkelte abonnent er ansvarlig for egen privat stikkledning frem til kommunal- eller felles stikkledning.

Enkelte kommuner har valgt å overta eierskap til private stikkledninger i kommunal vei, i forbindelse med oppgradering av kommunale rør. Det er ofte hensiktsmessig at kommunen påtar seg oppgaven med å utbedre stikkledningene når arbeid gjøres på kommunal ledning. Alternativet er at den enkelte abonnent må grave i gaten for utbedringer i ettertid.

Felles stikkledning – solidarisk ansvarlig

Abonnenter som er knyttet til fellesstikkledning er solidarisk ansvarlige for kostnader til vedlikehold og utbedring, og kan i utgangspunktet selv velge hvordan kostnadene skal fordeles.

Abonnenter med felles stikkledning, bør ha klare avtaler for hvordan vedlikehold og utbedring skal finansieres.

De fleste kommuner har inntatt i abonnementsvilkårene at brukere av fellesledning er solidarisk ansvarlige. Det innebærer at kommunen kan gå på den enkelte abonnent for å få dekket kostnader knyttet til utbedring av privat fellesledning. Det vanligste er likevel at kommunen forholder seg til alle abonnentene og krever like mye fra hver.

Kostnadsfordeling

Det er gjerne to hovedmåter å dele ansvaret for de økonomiske forpliktelsene. Det første og enkleste er å dele kostnadene likt mellom abonnentene som bruker den felles stikkledningen. Det andre alternativet er å dele kostnadene etter bruken, eller hvor stor del av fellesledningen abonnenten benytter.

Det kan tenkes tilfeller der bruken til én abonnent er mer omfattende enn de øvrige, noe som tilsier at den bør betale mer. Det kan typisk være tilfellet hvis et stort borettslag med 200 andeler eier felles stikkledning med eneboliger.

Ulike boligtyper og bruken av disse vil kunne spille inn på hvordan det er hensiktsmessig å fordele kostnader. Det er viktig å lage avtaler om kostnadsfordeling som står seg over tid og endrede eierforhold. Det kan finnes tinglyste dokumenter hos Kartverket som forteller om traseer og eieroversikt.

Felles stikkledninger har mye til felles med private veier som nødvendig infrastruktur, hvor ansvar deles med naboer. Det er viktig at dere har klare avtaler for kostnadsfordeling av fellesledninger, for å sikre god infrastruktur og et godt naboskap.

Stort vedlikeholdsetterslep

Vann og avløpsnettet i Norge har behov for utbedringer. Vedlikeholdsetterslepet for det kommunale ledningsnettet er beregnet til 360 milliarder kroner. Stikkledninger utgjør over halvparten av den samlede lengden vann- og avløpsledninger, og står for mellom 50 og 70 prosent av lekkasjer målt i antall. Tallene er hentet fra Norsk Vann som er den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen.

Landets boligeiere bør belage seg på store fremtidige kostnader knyttet til utbedring og vedlikehold av både kommunale og private stikkledninger.

Kommunen kan pålegge vedlikehold

Om kommunen kan påvise at stikkledningen lekker avløp og forurenser, kan de med hjemmel i forurensningsloven § 22 pålegge eier å utbedre forholdet. Tilsvarende kan kommunen i forbindelse med omlegging og utbedring av kommunale avløpsledninger kreve at privat stikkledning blir utbedret.

Påbud om vedlikehold av stikkledning er et enkeltvedtak som kan påklages og som må følge forvaltningsloven, som blant annet innebærer at tiltaket må være forholdsmessig.

Vi hører gjerne fra medlemmer som har fått påbud om utbedring og har spørsmål knyttet til dette. Ta kontakt på post@boligmentoren.no.