Tekst: Helene Aarnes
Det begynner gjerne uten dramatikk. Kanskje flimrer lyset litt i gangen, eller du kjenner en svak lukt av svidd plast. Så, en dag, blir det mørkt. I verste fall begynner det å brenne.

Marius Flesland, elektroingeniør og faglig leder i Kvassheim elektro.
– Mange tror at elektriske installasjoner er vedlikeholdsfrie, men det stemmer ikke. Koblinger løsner over tid, komponenter svekkes, og nye apparater legger ekstra belastning på gamle anlegg, sier Flesland,
Kvassheim elektro har i mange år vært samarbeidspartner til vår lokalforening Bergen Huseierforening og elektroingeniør Flesland har sett det meste i løpet av sine år i faget, fra smeltede stikkontakter til gamle skrusikringer som gløder, og er klar på en ting:
– En elkontroll er ikke bare for å tilfredsstille forsikringsselskapet. Det er et sikkerhetstiltak. Mange små feil kan få store konsekvenser hvis de ikke oppdages i tide, sier han.
Slik foregår en elkontroll
Kontrollen starter med en kort introduksjon og informasjon til eier. Deretter sjekkes dokumentasjonen for boligens elektriske anlegg, før de foretar en systematisk gjennomgang av sikringsskapet.
– Vi går gjennom skapet, ser på kabelføringer og kontakter, og gjør målinger for å sjekke isolasjonsmotstand og jordingsforbindelse. Deretter ser vi på utvalgte kurser og synlige feil rundt i boligen, løse kontakter, ledninger osv. Ved risikoobjekter som downlights tar vi stikkprøver og ser etter f.eks. varmgang og lignende, sier Flesland.
De foretar i tillegg en rekke målinger for å kontrollere at en installasjon er trygg. Etter kontrollen får boligeieren en rapport som viser eventuelle avvik, delt inn i grader: kritiske feil, alvorlige feil, og mindre feil eller forbedringspunkter.
– Poenget er ikke å «ta» noen, men å sørge for trygghet. Mange feil kan rettes raskt og rimelig hvis de oppdages tidlig, understreker han.
De vanligste feilene
Listen over typiske feil er lang – og ofte overraskende enkel:
- Feil installasjoner utført av ufaglærte.
- Manglende eller defekte jordfeilbrytere og overspenningsvern.
- Løse tilkoblinger og overbelastede kurser.
- Varmgang i halogenbelysning.
- For mange apparater koblet til skjøteledninger.
– Vi ser altfor ofte at folk «fikser litt selv». De bytter stikkontakter, kobler lamper, eller legger opp nye punkter. Det kan gå bra i mange år – helt til det plutselig ikke gjør det, sier Flesland.
Alvorlige feil
Hvis elkontrolløren finner feil eller mangler vurderes risiko ut ifra sannsynlighet og konsekvens.
– Vi vurderer alltid ut fra hvor stor fare feilen utgjør for liv, helse eller brann. Kritiske feil prioriteres høyet. Da får kunden beskjed om at utbedring må skje umiddelbart. Dersom feilen utgjør akutt fare, kan kurs eller hele anlegget kobles ut, forteller Flesland.
Når bør du ta en kontroll?
Ifølge Marius Flesland bør en elkontroll gjennomføres hvert femte til tiende år. Spesielt i vanlige boliger med eldre anlegg, eller etter større oppgraderinger. Utvelgelsen avhenger av eiers initiativ eller forsikringsselskapets krav. Men i enkelte tilfeller bør det skje oftere.
– Kjøper du en ny brukt bolig, bør du alltid ta en elkontroll før du flytter inn. Det gir deg både trygghet og forhandlingsgrunnlag, sier han.
For utleieboliger gjelder et særlig ansvar. Som eier har du plikt til å sørge for at det elektriske anlegget er trygt – selv om det er leietaker som bruker det daglig.
– En dokumentert elkontroll gir trygghet for både kjøper og selger, og øker muligens verdien ved boligsalg eller utleie, sier Flesland.
En investering i sikkerhet
Oppgradering av et eldre sikringsskap koster som regel mellom 10 000 og 20 000 kroner, avhengig av størrelse og antall kurser. Det kan virke mye, men Flesland mener det er en investering som lønner seg.
– Nye sikringsskap har jordfeilautomater og overspenningsvern som standard. De beskytter både mennesker og utstyr, og reduserer risikoen for brann betraktelig, sier elektroingeniøren.
Mange forsikringsselskaper tilbyr dessuten rabatter på premien hvis du kan dokumentere at en elkontroll er gjennomført.
Nye tider – nye utfordringer
Strømforbruket i norske hjem har økt kraftig de siste ti årene. Elbiler, induksjonstopper, varmepumper og smarthusløsninger stiller større krav til det elektriske anlegget enn før.
– Et hus bygget på 70-tallet var ikke laget for å lade en elbil over natta. Mange eldre anlegg har rett og slett ikke kapasitet. Da får du varmgang og overbelastning, forklarer Flesland.
Også solcelleanlegg er en ny utfordring. De leverer strøm tilbake på nettet, noe som krever riktig utstyr og kompetanse.
– Det er flott at folk vil produsere sin egen strøm, men det må gjøres riktig. Et feil koblet anlegg kan være direkte farlig både for deg og for montøren som kommer for å reparere noe, sier han.
Hva kan du gjøre selv?
Selv om større arbeider må overlates til fagfolk, finnes det mye du kan gjøre for å forebygge problemer:
- Test jordfeilbryteren et par ganger i året.
- Sjekk overspenningsvernet etter tordenvær.
- Unngå skjøteledninger som permanent løsning.
- Vær oppmerksom på lukt av svidd plast eller flimrende lys.
– Elektriske feil gir ofte små tegn før det går galt. Lytt til anlegget ditt – og ta det på alvor hvis noe virker rart, råder Flesland.
Når trygghet er viktigst
Hvert år oppstår det flere hundre boligbranner på grunn av feil i det elektriske anlegget. Mange av dem skjer i eldre boliger hvor ingen har sjekket installasjonene på flere tiår.
– Jeg tror folk flest ønsker å gjøre det riktige, men mange vet rett og slett ikke hva de skal se etter. Derfor er informasjon og kontroll så viktig. Det handler om trygghet – ikke bare for deg, men for hele familien, sier Flesland.
– Vi snakker ofte om brannsikkerhet, og installering av komfyrvakt redder liv. Det er en enkel installasjon som også kan ettermonteres i eldre boliger. Men det glemmes at mange branner starter i veggen, ikke på komfyren. En enkel elkontroll kan være forskjellen mellom et lite avvik og en katastrofe, sier han alvorlig.
Et råd til slutt
– Hvis du bor i et hus som er mer enn ti år gammelt, og du ikke vet når det sist ble gjort elkontroll – da er tiden inne, sier Flesland, og fortsetter:
– Det koster lite, tar kort tid, og gir deg noe som ikke kan måles i kroner: trygghet i eget hjem.
Elkontroll, elsjekk eller eltilsyn– hva er forskjellen?
- Eltilsyn og elkontroll er private kontroller utført av autoriserte elektroinstallatører eller kontrollører på oppdrag fra kunde. Begrepene brukes ofte om hverandre, men det er en viktig forskjell:
- En elsjekk er en enklere gjennomgang av det elektriske anlegget.
- En elkontroll er mer omfattende og inkluderer målinger, testing og en detaljert rapport.
- Et eltilsyn foretas av det offentlige – enten DLE – Det lokale eltilsyn eller DSB – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Eltilsynet driver myndighetstilsyn, ikke privatkontroller.
Elkontroll i hjemmet:
- Hva: Gjennomgang og måling av boligens elektriske anlegg.
- Utføres av: Autorisert elektroinstallatør eller sertifisert kontrollør.
- Hvor ofte: Anbefalt hvert 5.–10. år, og alltid ved boligkjøp, også ved utleie.
- Pris: Ca. 2 000–4 000 kroner for en enkel kontroll.
- Oppgradering av sikringsskap: 10 000–20 000 kroner.
- Vanligste feil: Manglende jordfeilbryter, løse kontakter, varmgang, feil bruk av skjøteledninger.






