Stadig økende skattlegging av norske boligeiere

Mer presise modeller er i utgangspunktet positivt, men når resultatet blir høyere boligverdier uten tilsvarende reduksjon i skattesatsene, fungerer det som en skjult skatteskjerpelse. Treffsikkerhet i beregning må ikke brukes til å øke provenyet. 

Den siste tiden har vi sett flere eksempler på pensjonister som får skattesjokk når de åpner skattekortet for 2026. Bransjen varsler om konsekvensene av den nye modellen. Høyere beregnet verdi betyr høyere skatt, uten at boligeier har fått én krone mer å rutte med.  

Formuesverdi er ikke inntekt 

Beregnet formuesverdi er ikke likvide midler som kan brukes til å betale skatten. Bolig er først og fremst folks hjem og ikke en kontantbeholdning. Når skattebelastningen øker kraftig, tvinges enkelte til å ta opp lån eller i siste instans selge boligen for å betale skatten. 

Norges Huseierforbund har lenge vært kritisk til skattlegging av urealiserte boliggevinster. Det skal være økonomisk forutsigbart og trygt å eie egen bolig.   

Statsbudsjettet 2026: Økte inntekter til staten 

Ifølge statsbudsjettet vil den reviderte verdsettelsesmodellen føre til at om lag seks prosent av skatteyterne får økt formuesskatt. Inntektene fra formuesskatten vil isolert sett øke med rundt 435 millioner kroner med de nye beregningene. Det er særlig eiere av dyre boliger som rammes hardest. 

Samtidig viser tallene at rundt fem prosent av skatteytere vil få redusert formuesskatt med den nye beregningsmetoden, i gjennomsnitt med omtrent 2 400 kroner. Det illustrerer at modellen ikke bare retter opp skjevheter, men omfordeler skattebyrden i betydelig grad – også for vanlige husholdninger. 

Har du fått en markant høyere eller lavere boligverdi, vil vi gjerne høre fra deg.  

Dobbeltbeskatning: Formuesskatt og eiendomsskatt 

Økningen i beregnet boligverdi påvirker ikke bare formuesskatten. De fleste kommuner benytter Skatteetatens boligverdier som grunnlag for eiendomsskatt. Finansdepartementet anslår, riktignok med usikkerhet, at modellen vil gi en samlet økning i eiendomsskatten på rundt 300 millioner kroner.  

Eiendomsskatten tar utgangspunkt i boligverdien «året før skatteåret», så endringen vil ikke få virkning før i 2028. Kommunene kan justere bunnfradrag og satser for å gjøre endringen provenynøytral, men det gjenstår å se hvilke kommuner som gjør det. 

Resultatet for mange boligeiere blir nok både økte formue- og eiendomsskatt med den nye beregningsmetoden.  

Økte boligpriser gir økt skatt – uavhengig av inntekt 

Verdsettelsesmodellen baserer seg på statistikk fra salg av boliger i nærområdet. Da boligprisene steg kraftig under pandemien, med rundt ti prosent i flere byer, steg også beregningsgrunnlaget for formuesskatten tilsvarende. 

Det blir stadig dyrere å eie egen bolig. Boligeiere med store hus og lav gjeld er ikke skånet for denne utviklingen. I tillegg til å lavere skattlegging kan det være vel så hensiktsmessig å se på tiltak som demper prisveksten, hensyn til bokostnader og skattebelastning.  

Avslutning 

Skattlegging av bolig skal være forutsigbart, rettferdig og forholdsmessig. Når den tekniske justeringen av boligverdier i realiteten blir en betydelig skatteskjerpelse for mange, må både stat og kommuner ta ansvar. En mer presis modell kan ikke brukes som et verktøy for å hente inn mer skatt uten en helhetlig vurdering av konsekvensene for boligeiere. 

Les også:

Eiendomsskatt på bolig

Reell formuesverdi med mindre du bor i flerboligbygg

Primærbolig skattlagt som sekundærbolig i uskiftet bo