I denne delen av BoligMentorens artikkelarkiv kan du lese flere nyttige saker hvor vi har skrevet om forsikring og Tryg.
Tag Archive for: Tryg
I de neste to ukene avvikles vinterferien, og svært mange planlegger å dra på hytta. Tryg Forsikring og Norsk Brannvernforeningen vil advare om faren for hyttebrann, og råder hyttefolket til å ta ekstra forholdsregler for å redusere risikoen for brann på hytta.
Tekst: Pressemelding Brannvernforeningen
– Mye tyder på at svært mange har leid hytte foran vinterferien i år, noe som kan være en utfordring med tanke på brannsikkerheten. Er man usikker oppfordrer vi til å ta med seg minst en ny røykvarsler samt en gass/kullosvarsler for de som leier hytte med gassdrevet utstyr. Slike varslere fås kjøpt for noen hundrelapper hver, og er en billig livsforsikring dersom ulykken skulle være ute, sier Torbjørn Brandeggen, kommunikasjonsrådgiver i Tryg Forsikring, i en pressemelding.
15.000 hytter mangler slokkeutstyr
Forsikringsselskapene rapporterer årlig om rundt 800 hyttebranner. Tidligere undersøkelser i regi av Norsk Brannvernforening og Tryg Forsikring viser at hele 15.000 hytter mangler slokkeutstyr.
– Brann i hytte skiller seg ut fra brann i bolig da det ofte er betydelig lengre utrykningstid for brannvesenet. Hytteeiere og brukere må derfor være forberedt på å selv håndtere en brann om uhellet er ute. Mange hytter bør derfor utstyres med flere brannslokkere enn den ene som loven krever. Alle med hytter som har innlagt vann bør investere i en husbrannslange, sier Rolf Søtorp, administrerende direktør i Norsk brannvernforening.
– Alle som skal leie en hytte bør gjøre seg kjent med rømningsveier, hvor slokkeutstyret er, og ikke minst at det finnes fungerende røyk og eventuelt gassvarsler. Dette bør avklares med utleier på forhånd, og sjekkes opp når man kommer frem til hytta, sier Søtorp.
Hyttefolket slurver med brannsikkerheten
Det er en falsk trygghet å ha røykvarsler, med mindre man sjekker at den fungerer hver eneste gang man tar hytta i bruk. En undersøkelse fra 2018 viser at mer enn halvparten slurver med dette. Man vet ikke om røykvarsleren har gått tom for strøm siden forrige gang man var på hytta, med mindre man tester den.
– Røykvarsler og slokkeutstyr er påbudt i alle boliger, også fritidsboliger. Dersom det oppstår brann i en hytte og man ikke har slikt utstyr på plass, kan det få betydning for utfallet av brannen. Det vil også kunne utløse en avkortning i et eventuelt forsikringsoppgjør, sier Brandeggen.
Tryg Forsikring og Norsk Brannvernforening anbefaler følgende sjekkliste på hytta:
Øv på evakuering også på hytta. Det skaper trygghet for store og små. (Foto: iStockphoto.com).
- Sjekk røykvarslerne hver gang hytta tas i bruk
- Ha alltid ekstra batterier i reserve
- Gå aldri fra levende lys
- Ikke bruk peis/ovn som tørkestativ
- Deponer og kast askeavfall på en forsvarlig måte
- Ikke gå fra hytta med elektriske apparater i bruk
- Vær ekstra varsom ved bruk av gass
- Sjekk utstyr og slanger jevnlig
- Sørg for rikelig tilgang til slokkeutstyr
- Bruk godkjente fagfolk til utbedringer som krever dette
For de som har hytter utenfor allfarvei, anbefaler vi å skrive ned GPS-koordinatene for hytta, slik at det blir lettere å melde hvor en eksakt befinner seg. Dette kan gjøres via kartverket her: https://kartverket.no/kart/nodplakat/
For å få et bedre inneklima må du starte ute. Ta en runde rundt huset og sjekke tilstanden, finn stoppekranene og tenk over hva du drasser med deg inn i huset av søppel, rusk og rask.
Tekst: Helene Aarnes – post@huseierforbundet.no
De siste månedene har vært spesielle og vi har tilbrakt mye mer tid hjemme. Hva kan du gjøre for å få et bedre inneklima, og hva slags forebyggende arbeid kan du gjøre? Norges Huseierforbund har snakket med fagsjef inneklima, HMS og miljørettet helsevern hos NAAF, Kai Gustavsen, og han råder oss til å bruke denne tiden positivt, kartlegge boligen og gjøre forebyggende arbeid for å bedre inneklimaet.
– Det er mye vi kan gjøre som er gratis for å få bedre inneklima. Det er viktig å bruke denne tiden til å se hvordan boligen din fungerer. Gå rundt huset, sjekk takrennen, se etter om vannet renner mot huset eller fra huset. Sjekk kjelleren og loftet. Dette koster det ikke noe å gjøre, det koster først når det blir skader. Ofte skal det handle om pengene, men det er mye boligeiere kan gjøre selv, sier Kai Gustavsen.
Han foreslår følgende punkter å sjekke ute:
Sjekkpunkter ute:
- Er hovedstoppekrana ute, og stoppekran inne synlig merket?
- Er alle i familien kjent med hvor stoppekrana ute og inne er plassert?
- Renner det overflatevann inn mot grunnmur når det er ekstremnedbør?
- Er takrennene rundt huset tettet av røtter slik at det ikke renner vann inn mot yttervegg?
- Renner vann fra taknedløp bort fra boligen?
- Er tak og pipebeslag sjekket?
- Er luftepiper over tak sjekket?
Fukt er verstingen
Finner du fukt og vekst av muggsopp, må du fjerne det med en gang. Langvarig opphold i fuktige rom, kan gi store helseplager. (Foto: iStock.com).
Et dårlig inneklima påvirker alle som bor i huset, noen mer enn andre. Den absolutt verstingen er fukt, som er årsaken til utviklingen av helsefarlig muggsopp.
– Da må alarmklokkene ringe. Muggsopp går ikke bort over tid, den gjør at du blir syk. Fukt må utredes og påses at blir fjernet. Den er grobunn til flere helseplager og en vesentlig årsak til utviklingen av astma og allergi. Dette er viktig å ta på alvor, forteller Gustavsen.
– I eldre hus, er det også viktig å ha riktig plassering av møbler. Unngå å ha møbler tett mot yttervegg, dette kan føre til muggsoppdannelse. Du kan også unngå dette ved å ha på litt varme, sier han videre.
Han forteller at de mottar om lag 500 henvendelser årlig per telefon, e-post og facebook. Cirka 100 av dem handler om fukt og muggsopp. Stedet hvor muggsopp oftest oppstår er der hvor det er fuktskader. Det er vanligst i innredete kjellere, krypkjellere, soverom og på bad. Loft er også ofte eksponert for fuktskader. Dette vil vi komme nærmere inn på i en annen artikkel i denne utgaven. Gustavsen har følgende sjekkliste vi bør gå gjennom hvis vi mistenker fuktskader og muggdannelse i kjeller eller krypkjeller:
Sjekk dette i kjeller/krypkjeller:
- Er det tegn til fukt, vann eller muggsopp?
- Er det plassert esker eller materialer inntil kalde vegger? (fukt/muggsopp kan oppstå).
- Er det sluk i gulvet med vann slik at kloakklukt ikke kommer inn?
- Er det lufteventiler i kjellerveggen slik at gjennomlufting sikres?
- Lagres/oppbevares esker og materialer (organisk materiale) i krypkjeller?
- Er lufteventilene i kjelleren åpne? (åpne i den kalde årstiden og lukket i den varme årstiden).
- Er det synlig vann/fukt på grunnen?
- Er lufteventilene i krypkjelleren åpne?
- Er det vurdert vifte med trinnløs regulering i kjelleren som bidrar til bedre gjennomlufting?
Tørke klær inne?
Veldig mange tørker klær inne, er ikke det en årsak til fukt, som igjen kan føre til muggsopp?
– Det er helt ok å tørke klær inne, men med forbehold. Ser du kondens på vinduene, er det et signal om for mye fukt i rommet. Da kan du eventuelt kjøre kjøkkenviften en stund. Du bør heller ikke vaske klærne med veldig parfymert tøymykner, noe som går ut i luften og gir plagsom lukt som kan gi irritasjon, forteller Kai Gustavsen.
Han presiserer at for å få et godt inneklima er det viktig med godt renhold, som starter ute.
– Invester i en avskrapningsmatte som gjør at du unngår å trekke med deg minst mulig søle, sand og skitt fra utsiden av huset. Det hjelper veldig på inneklimaet, sier Gustavsen.
Han råder også til å holde inngangspartiet mest mulig rent ved å sope og spyle jevnlig, med en matte innenfor døren som fanger opp fukt.
– Det er også smart med hyller som får skoene opp fra gulvet. Da er det lettere å holde gulvet rent, forteller han.
Gustavsen råder til jevnlig godt renhold, og at vi også må tenke støv på tak og vegger, ikke kun støvet som samler seg på bord og benker. Det er viktig å vaske mer enn bare golvet. I disse tider oppholder vi oss mer hjemme, og det fører til mye mer støv fra både tekstiler, og vi drysser hudceller hele tiden.
– Støv gir en tørr luftfølelse i huset, i tillegg til at det inneholder masse allergener. Det er lurt å investere i en god støvsuger med HEPA-filter hvis du ikke har sentralstøvsuger. Dette er gull verdt, og hindrer spredning av støv fra støvsugeren. Og støvsug både panel og bokhyller, sier Gustavsen.
Han forteller den beste luftrenseren er støvsugeren, men det er viktig å bytte pose ofte for å unngå muggdannelse og lukt.
Innemiljø og oppvarming
Det er viktig å bruke varmepumpen riktig for å få et godt inneklima.)
Varmepumper er veldig effektive, men ikke nødvendigvis det beste for innemiljøet. Det er viktig å ha en god varmepumpe og rense den jevnlig.
– Ikke rett varmepumpen mot området du oppholder deg mest, som f.eks. sofaen i stuen. Inngå avtale med et firma og utfør vedlikehold jevnlig. Det negative med varmepumpen er at den kan blåse støv rundt i rommet, forteller Gustavsen.
Når det gjelder fyring med ved, så er det en god måte hvis du har en rentbrennende ovn. I eldre hus med ventiler i yttervegg/vindu, vil vedfyring bidra til at du får ventilert rommet godt. Men det er viktig å kun ta inn ved som du trenger å bruke i løpet av dagen inne.
– Har du balansert ventilasjonsanlegg er det veldig viktig at du lærer hvordan det fungerer slik at det fungerer slik det skal. Påse at luften i rommet tilføres undertemperert. En fin innetemperatur er 20-22 grader, forteller Kai Gustavsen.
Sjokkluft
I disse tider som vi er mer hjemme en «normalt», vil det påvirke inneklimaet – en lur tommelfingerregler er å sjokklufte boligen minimum to ganger per dag i 10-15 minutter. Da øker luftfuktigheten og temperaturen senkes. Dette fører til at virvlende støv blir tyngre og legger seg ned på gulvet.
Her er flere av Kai Gustavsen beste tips for et bedre inneklima i boligen:
- En «bankestein» utenfor er kjekk å ha når snø og søle skal bankes av utestøvler.
- Inneklima inne starter ute og påse at det er fuktabsorberende matter i inngangspartiet.
- Sjekk de ulike rommene og se om alle varmekilder er innstilt riktig (20 grader) og fungerer.
- Sjekk om alle ventiler i yttervegg og i vindu er åpne og rene for støv og pollen.
- Støvsuge ventiler i yttervegg og over vindu – klargjør slik at ren uteluft trekkes inn.
- Sjekk om det er avstand mellom yttervegger, møbler og inventar, slik at det ikke oppstår fukt og muggsopp.
- Støvsug/ og rengjør vedovn både utvendig og innvendig – bruk egnet utstyr når ovnen skal rengjøres innvendig.
- Bruk bare ved som ikke er fuktskadet og har muggsopp. Oppbevar ikke mer ved inne enn det dere trenger for fyring hver kveld. I noen tilfeller kan det være lurt å hente ved etter behov slik at innelufta ikke påvirkes av vedkubbene.
- Bruk balkong, utebod eller garasje til lagerplass for ved. Ved må lagres tørt.
- Støvsug panelovner og radiatorer, både foran og bak.
- Heng opp et termometer på innervegg ca. 160 cm. over gulv.
- Er det gulvkaldt, kan være lurt å bruke tøfler.
- Skifte filter i ventilasjonsanlegg minst en gang i året dersom boligen har det.
- Nye boliger: sjekk om tilluften fra ventilasjonsanlegget ikke overstiger 20 grader slik at filtrert uteluft blander (luft med lav temperatur er tyngre en varm luft) seg med romlufta.
- Følg rutiner for rengjøring og bytte av filter i varmepumpe. Bruk et godkjent firma for rengjøring og vedlikehold av varmepumpen.
- Støvsug regelmessig og bruk støvsuger med HEPA-filter som stopper de minste partiklene slik at de ikke forurenser innelufta. Skift støvsugerposen regelmessig gammel/råttent bøss fra gulvene forurenser innelufta. Har du mulighet, så ikke oppbevar støvsugeren på soverommet.
- Skift ut levende lys med LED-lys, da reduserer du sotpartiklene til boligen. Når ett telys blir blåst ut, løser det ut det hele 350 000 sotpartikler per liter luft i rommet.
- Bruk kulde og sol aktivt. I den kalde årstiden kan de være lurt å lufte gulvmatter, dyner, puter og ryer på snora. Sol og kulde dreper midd og andre uønskede kryp.
Fakta:
Fuktproblemer eller muggsopp innendørs er assosiert med allergi og helseeffekter i luftveiene, inkludert astmautvikling og forverring, pustebesvær, hoste, piping i brystet, luftveisinfeksjoner, bronkitt, allergisk rhinitt (høysnue), og andre symptomer fra øvre luftveier, samt eksem. Barn og personer med astma- og allergisykdommer er spesielt utsatt.
Kilde: Folkehelseinstituttet
Hvis du er redd for å få fuktskader i hjemmet, er det mange måter å unngå problemene med både fukt- mugg- og råte. Her kommer noen råd.
Tekst: Helene Aarnes – post@huseierforbundet.no
Foto: Mycoteam
Det som først og fremst er viktig er å sørge for god ventilasjon av boligen. Mange boliger har utilstrekkelig luftskifte, og alle luftventiler bør være åpne og utildekket slik at det blir en gjennomgående utlufting. Fuktskader oppstår som regel fordi høy luftfuktigheten danner kondens. Det er derfor viktig å lufte godt og på en hensiktsmessig måte, der man selvsagt må ta hensyn til uteforhold med tanke på vind og temperatur.
Luft ut om vinteren
Man bør følge med på forholdene hvis kjølige kjellere luftes på varme, fuktige sommerdager – særlig ved lange perioder med høy utetemperatur.
– Lufting på fuktige sommerdager kan føre til kondens og muggskader. Hvis det oppstår muggproblemer i kjelleren, er det stor fare for at muggsoppsporer kan spre seg rundt om i huset og føre til et dårlig inneklima. Oppbevaring av trematerialer og papp inntil vegger i gamle kjellere, er heller ikke lurt, sier fagsjef i Mycoteam, Johan Mattsson.
Bruk varmekablene
Om sommeren er det fare for å få kondensproblemer i kjølige rom – så hvis det blir for høy relativ luftfuktighet kan dette håndteres ved å skru på varmen noe slik at temperaturen inne blir så høy at det ikke er fare for kritisk høy relativ luftfuktighet rundt 85 % RF eller høyere. En huskeregel er at hvis temperaturen øker 5 °C, synker den relative luftfuktigheten med ca. 20 %. Det betyr at selv en moderat temperaturøkning kan gi god sikkerhet mot muggsoppskader.
Unngå kondens
Har du steder med kondens i huset? Hvis dette skjer, så er luftfuktigheten for høy og kan føre til muggsoppvekst, som kan skade både mennesker og materialer. Her er soverom spesielt utsatt. Gode råd er å ha god utlufting av rommet, åpne ventilene, unngå teppegulv, og å lufte sengetøyet. Om vinteren er det lurt å sjekke vinduene for å se om det er kondens i vinduskarmen. Hvis det er, så har boligen trolig for dårlig luftsirkulasjon.
Det er også lurt å trekke senga noe ut i fra ytterveggen, i tillegg til at andre tunge møbler også bør stå litt ut fra kalde yttervegger. Dette bedrer luftsirkulasjonen og kan gjøre at du unngår kondens bak møblene om vinteren, med muggsoppskader som resultat.
– Med dagens stadig tettere boliger er det viktig med lufting. Ofte kan installasjon av varmepumpe bety at kun luften inne i huset blir sirkulert, det kommer inn lite luft utenfra. Vi trenger frisk luft, og det er viktig med fornuftig grunnlufting av boligen, sier Mattsson.
Han forteller at selv om mange dusjer, eller det blir tørket mye klær inne om vinteren, behøver ikke det føre til et fuktproblem, så lenge vi er gode på å lufte ut.
Bad og kjøkken
Det er også viktig å sjekke fuktskader på kjøkkenet. Se etter små lekkasjer, for de kan forårsake mugg.
– Bak kjøkkenbenken og kjøkkenvasken, og på sponplatene kan det ofte dannes mugg, så det er viktig å sjekke disse områdene, forklarer Mattsson
Det er også viktig å være oppmerksom på fuktkilder i huset som bad, badstua, dusj, vaskemaskin og tørketrommel. Det er viktig at slike steder er godt utluftet. Rom som befinner seg bak dusjen bør sjekkes ekstra nøye for det oppstår ofte fuktskader i veggen. Rengjør under dusjkabinettet og badekaret. Der samles mye støv og fuktighet seg.
– Sørg også for å ta opp risten i sluket og gjør det rent et par ganger i året. Da unngår du at sluket tetter seg og at vannet flyter utover gulvet mot listene hvor det fort kan dannes muggsoppskader.
Ta en tur på loftet
Loftet må du alltid sjekke grundig, se etter misfarginger og kondens, og lekkasjer rundt pipestokken.
Regelmessig renhold
Regelmessig renhold er også lurt. Se etter, rengjør og vedlikehold eventuelle klimainstallasjoner. Fjern i tillegg hybelkaniner og støv.
– Støv påvirker inneklimaet i huset ditt negativt. Tørr luft fullt av støv, gjør luften dårligere. Om sommeren kan det også gro muggsopp i støvet, forteller Mattsson.
Ta en helsesjekk
Fagsjef Johan Mattsson sier et av de viktigste rådene han kan komme med, er at boligeiere får en oversikt over forutsetningene i hjemmet – slik at de finner ut om de har tegn på fukt, eller står i fare for å få det. Dette gjelder uansett om de bor i blokk, bygård eller enebolig
– Ta en helsesjekk av hjemmet ditt. Ta bilder av det du finner som du mistenker kan være en fuktskade. Kontakt fagfolk og spør før du gjør store endringer. Det er viktig å stille en diagnose, før du setter i gang. Slik unngår du at det blir gjort raske løsninger, som kan være dyre og dårlige. Vær også litt kritisk til hva slags råd du får fra folk som skal tjene penger på f.eks. oppussing av en kjeller, et loft eller et bad. Sjekk med flere før du setter i gang, råder Mattsson.
Ferietid er innbruddstid. Før du reiser bort i sommerferien er det derfor smart å ta forholdsregler slik at ikke noen lar seg friste til å komme på ubudent besøk.
Tekst: Helene Aarnes – helene@huseierforbundet.no
– Det som er mest populært å stjele i dag er lettomsettelige ting som gull og sølv. Vi råder deg derfor til å skaffe en safe eller bankboks hvor du oppbevarer smykker, sølvtøy og andre verdisaker når du drar på ferie, sier Øyvind Setnes, forretningsutvikler hos vår samarbeidspartner Tryg Forsikring.
Bilder og DNA
Han forteller det er viktig å ta bilder av alle verdisakene dine og lage en oversikt. En annen metode han anbefaler, er å merke verdisaker med syntetisk DNA. Det gjør at hjemmet ditt blir mindre fristende for tyver.
– SelectaDNA er en usynlig væske med en unik koding for merking av gjenstander. Merkingen gjør det vanskelig for tyver å omsette dine gjenstander, og lett for politiet å finne tilbake til deg som eier, forteller Øyvind Setnes.
Du mottar i tillegg klistremerker til å sette på vinduer, dører og gjenstander som advarer tyven, og reduserer sjansen for at vedkommende bryter seg inn i ditt hjem.
– DNA-merking er noe vi i Tryg har merket god effekt av, og som på en enkel og rimelig måte kan sikre verdigjenstandene dine, sier Setnes.
Boligalarm
En av de beste måtene å sikre huset mot innbrudd, er alarm. Likevel er det flere tiltak du kan gjøre slik at huset ser bebodd ut mens du koser deg på en velfortjent ferie.
– Marerittet for de fleste av oss å komme hjem til et robbet og endevendt hus. Men det finnes enkle triks som gjør deg litt tryggere når du reiser bort. Vi anbefaler folk å bruke litt tid på å gjøre huset «ferieklart». Det er lurt å la det se ut som du er hjemme, sier Øyvind Setnes i Tryg Forsikring:
- Steng alle vinduer.
- Lås alle dører.
- Lås fast stigene.
- Husk og sett på alarm – hvis du har.
- Ikke rydd kjøkkenet, eller stuen – la smårot ligge fremme. La radioen stå på.
- Ikke offentliggjør på sosiale medier at du er borte.
- Tidsur for å slå av og på lys er smart.
- Stopp abonnement på avisen. La posten oppbevare posten for deg mens du er borte, hvis du ikke allierer deg med naboen.
- Stenge av vannet før du drar. Skulle en vannskade oppstå mens du er bortreist, kan det få alvorlige konsekvenser.
- Bruk tidsur til å slå av og på lys.
- Stopp abonnement på aviser. Ta kontakt med Posten slik at de oppbevarer posten for deg mens du er borte.
- Dra ut støpsler på elektroniske apparater som ikke er i bruk – TV, stereoanlegg, pc-er og lignende.
- Legg verdigjenstander i bankboks. Ta bilder av alle tingene dine og lagre dem på en nettsky.
- Spør familie eller en nabo om de kan stikke innom og se om huset ditt mens du er borte. De kan kanskje også klippe gresset, vanne blomster og ta inn posten.
Nordmenn ligger i verdenstoppen på oppussing. Årlig bruker vi flere titalls milliarder på å gjøre boligen vår estetisk finere. Dessverre skyver vi ofte de viktigste, og mest kostbare vedlikeholdsbehovene foran oss til vi må ta tak i det.
Tekst: Cathrine Kaarbø Skogstrand – post@huseierforbundet.no
I utgangspunktet er det seks store utgiftsposter til vedlikehold som boligeiere må forholde seg til på et eller annet tidspunkt. Disse er tak, yttervegger, vinduer, drenering, elektriske installasjoner og våtrom.
Sett opp vedlikeholdsplan
Det er dyrt å kjøpe bolig og mange har høy belåning. Svært mange har ikke økonomi til å håndtere store uforutsette utgifter.
Norges Huseierforbund anbefaler alle boligeiere til å sette opp en vedlikeholdsplan og sette av penger til fremtidige utgifter. Forsikringen dekker stort sett kun plutselige skader, ikke det som skyldes manglende vedlikehold.
Produktsjef i Tryg forsikring, Jostein Kalvenes understreker at forsikringsselskapet forutsetter at boligeieren vedlikeholder huset sitt, og at ting som oppstår over tid tas hånd om. To gode eksempler på dette er drenering, og vedlikehold av tak.
– De fleste forsikringer dekker oversvømmelser i kjelleren, men først når det er stående vann over gulvnivået, med andre ord en plutselig oversvømmelse. Sakte inntrengning av vann gjennom grunnmuren, eller fuktige flekker på kjellerveggene er i utgangspunktet ikke en forsikringssak – men et symptom på manglende vedlikehold, forteller Kalvenes.
Begrenset levetid på rør og elektriske installasjoner
Selv om forsikringsselskapet dekker vannutstrømming også fra gamle rør, er det på ingen måte hyggelig å komme hjem til et oversvømt hus. Ofte må du og familien din flytte ut i ukesvis mens huset repareres og tørkes.
– Hvis innbo skades får du dekket tapet ditt ut fra hva gjenstandene er verdt på skadetidspunktet, ikke hva de kostet når de var nye – og affeksjonsverdi kan ikke erstattes. Er rørene tilstrekkelig gamle sitter du igjen med lite i erstatning ved en skade, sier Jostein Kalvenes.
Gjør vedlikehold hvert år
Tryg anbefaler at det gjøres litt vedlikeholdsarbeid hvert år. Noe av det trenger ikke bestå av annet enn en liten visuell inspeksjon, mens andre punkt krever litt mer. Her er noe av det viktigste:
- Sjekk at dreneringen fungerer tilfredsstillende og at vann blir ledet bort fra huset i nedbørsperioder.
- Sjekk at taksteinene ligger på plass, og at beslag og skjøter rundt pipe ligger som de skal.
- Sjekk at ytterveggene er hele og råtefrie, rydd også vekk rot og rask som ligger inntil husveggen for å forebygge skadedyrinntrengning. Reparer skader/slitasje på kledning og mur.
- Sjekk og rens takrenner og tak nedløp.
- Sjekk at sikringene ikke er unormalt varme (om du har skrusikringer). Vi anbefaler å oppgradere til automatsikringer.
- Sjekk bad og andre våtrom etter lekkasjer, fukt og unormal lukt.
Fuktfare – spesielt kjellere
Vår samarbeidspartner F-Tech leverer ulike løsninger til hus hvor fukt er et problem. Fukt er det ikke alltid like lett å gjøre noe med. Med fuktsperrer og gips, som også har minimal fuktgjennomgang, er det fort at fukt blir et problem selv i nyoppførte boliger.
Monica Aarethun, ansvarlig privat- og forhandlermarkedet hos F-Tech, forteller at fuktproblemer i boligen kan komme forskjellige steder, og av ulike årsaker.
– Fukt i kjellere er et typisk problem. Det kommer som oftest av uisolerte kalde yttervegger, som gjerne ligger under bakkenivå eller kalde fjell i krypkjellere. Når varm og fuktig luft treffer disse kalde flatene, kondenserer det – det kan sammenlignes med når du tar ut en kald brusflaske fra kjøleskapet ditt på terrassen en varm sommerdag, da kondenserer det på utsiden av flasken. Dette skjer på disse kalde flatene i kjelleren og skaper alt for høy luftfuktighet, som igjen fører til problemer med muggvekst og småkryp, som liker seg i fuktige miljøer, sier Aarethun.
Hun forteller videre at tørking av klær innendørs, hyppig dusjing, matlaging og dårlig eller ingen ventilering ofte er årsaken til fuktproblemer i boenheten.
Hva kan man gjøre for å bli kvitt fukten?
Ventilasjon i kjellere som mange mener er riktig, fører til kaldere flater om vinteren og raskere kondens når temperaturen ute begynner å stige. Før i tiden skulle kjellere være rå, det ble kun oppbevart koks og poteter der. I dag er bruken en helt annen. Kjellerrommene ønskes brukt som lagringsplass og andre ting, i tillegg skal konstruksjonen tas vare på. For å få til dette forteller F-Tech at det settes inn en rotor avfukter som tåler å stå i kalde omgivelser. Den holder kjelleren og ting man lagrer der tørt og ikke minst sunt
I oppholdsrom er det ønskelig med mer ventilasjon, og problemet med kondensering er ikke det samme der. Tiltaket kan enten være å sette inn et ventilasjonsanlegg som skifter ut luften jevnt, eller det kan også settes inn ventiler i veggene, og ha kjøkkenvifte og baderomsvifte på et konstant avtrekk.
– Dette vil forbedre luftkvaliteten mye. Om dette ikke får ned luftfuktigheten, må det inn en kondens avfukter, som er typen avfukter som brukes i oppvarmede rom, forteller Monica Aarethun.
Fra kjeller til bruksrom
Fukt i kjelleren er et vanlig problem i norske kjellere som gjør vedlikehold nødvendig. (Foto: F-tech).
Mange ønsker å gjøre om uisolerte kjellere til bruksrom. Ved isolering er det derfor viktig å unngå å isolere rett på kald yttervegg. Det vil skape kondens inni veggen, som gir gode vekstvilkår for mugg. Konsekvensene er at veggen må rives etter en liten stund på grunn av muggsopp og dårlig lukt. Helsemessig er det heller ikke gunstig å bo under slike forhold.
Måten å løse dette på er å lage en såkalt «rom i rom løsning». Da bygges veggen som normalt, men den trekkes fem cm ut fra yttervegg, slik at det blir en luftespalte mellom ny og gammel vegg. Etter dette monteres det en avfukter som blåser tørr luft inn i luftespalten, og passer på å holde ytterveggen tørr og fin, slik at det blir en trygg konstruksjon. Det finnes flere forskjellige løsninger på denne varianten, som F-tech gjerne informerer deg om.
Nybygg råtner fra innsiden ut
– Husene som bygges blir stadig tettere, og i noen tilfeller ser vi at husene råtner fra innsiden ut. Hvordan ivaretas fuktproblematikken i nye byggeforskrifter?
– Fuktproblematikken i disse nye tette byggene er dessverre ikke så godt ivaretatt, og her kommer det til å bli store utfordringer fuktmessig, sier Monica og fortsetter:
Det vil være viktigere enn noensinne å være nøye med tørkingen under oppføringen av bygg, det må det være veldig tørt før vegger isoleres og plastres igjen. Vi tror nok at byggeforskriftene kommer til å få et enda større fokus på dette når de ser konsekvensene som kommer nå fremover, avslutter Monica Aarethun.
Mildværet som nå har kommet, øker risikoen for takras. Det kan få katastrofale følger for den som rammes. Det er gård- og huseiers ansvar å fjerne snø og is fra taket. Det er ikke nok å sette ut varselskilt.
Tekst og foto: Helene Aarnes – post@huseierforbundet.no
Hvis du eier en enebolig som ikke grenser til en åpen vei med alminnelig ferdsel, eller den har hage rundt, er du kun ansvarlig for deg selv og trenger ikke ta hensyn til risiko for andre. Det er eiere av bygninger eller grunn som grenser til offentlig sted, som er pliktig å sikre eiendommen.
– Vi har alle et personlig ansvar for å unngå å bli skadet, men å forebygge og fjerne livsfarlig snø- og is på hustak er det gård- og huseiere som har ansvar for. Dette betyr ikke at de har oppfylt sin plikt ved å sette ut varselskilt, sier juridisk rådgiver hos BoligMentoren, Pernille Ebbestad Holo.
Erstatningsansvar ved ras
Gård- og huseiere har ansvar for å bidra til en trygg og fremkommelig ferdsel ved eiendommen. Det er også mange som faller på glattisen og får bruddskader. Hvis det ikke blir strødd, eller at de ikke hindrer ras ved å fjerne snøen i trygge former, vil gård- og huseiere som oftest bli holdt ansvarlige.
– Hvis gård- og huseier kjenner til faren uten å gjøre noe med det, blir vedkommende ansvarlig, og kan i tillegg bli erstatningsansvarlig. Å unnlate fjerning av snø og is fra tak er straffbart. Regler om dette finner du i lokale politivedtekter der du bor, og vi i BoligMentoren anbefaler deg å sette deg inn i disse reglene. Overtredelse kan bety bøter på opp til flere tusen kroner, og det finnes også eksempler på mer alvorlige saker hvor det er idømt fengselsstraff, presiserer Ebbestad Holo.
Hvis faren for ras er overhengende, og politiet tilkaller hjelp til fjerning av snø og is, kan gård- eller huseier bli holdt erstatningsansvarlig, og bli fakturert for bruk av brannbil og brannmannskap. Prislappen på dette kan også bli betydelig.
Ansvar i borettslag og sameier
Som huseiere har borettslag og sameier ansvaret for å fjerne snø og is fra taket. Styrets har ansvar for at snø og is blir fjernes, å forbygge rasfare og gjennomfører jevnlige inspeksjoner. Det er stor sjanse for at borettslaget eller sameiet kan bli økonomisk ansvarlig hvis noen skader seg på grunn av ras.
–Dette gjelder både for personskader og skader på gjenstander, som for eksempel biler, sier Pernille Ebbestad Holo, og fortsetter:
– Ved rasfare skal taket ryddes snarest mulig. Det er viktig å ha gode rutiner for å forebygge rasfare, og at takene inspiseres jevnlig, f.eks. gjennom en avtale med et firma som kan følge opp dette gjennom vinteren.
