Velger du med bolighjertet?

Dette er blant de spørsmålene boligeiere kan gå og lure på. Og nå som vi er vel tilbake fra sommerferien og i gang med hverdagen, blir det stortingsvalg 8. september. Norges Huseierforbund har i vedtektene at formålet vårt er «å ivareta boligeieres interesser på et partipolitisk nøytralt grunnlag». Vi kommer ikke til å foreslå hvilket parti du skal stemme på til høsten. Men la oss løfte noen problemstillinger som i høyeste grad er boligpolitiske, og så blir det opp til deg hva som er det viktigste for akkurat deg 8. september.

Dyrt å være boligeier

Mange boligeiere opplever nå en markant forverring i sin økonomiske situasjon. Økte kommunale avgifter på vann, avløp, renovasjon og eiendom fører til høyere faste kostnader, mens formuesskatt og eiendomsskatt legger ytterligere press på økonomien – særlig for boligeiere i områder med høye boligverdier.

Samtidig har strømprisene vært rekordhøye, spesielt i Sør-Norge. Renten har steget kraftig etter mange år med historisk lave nivåer, og mange merker de økte lånekostnadene på kroppen. Bankene tjener gode penger både på dyre boligsalg, at senket egenandelskrav i utlånsforskriften gir flere kjøpere og ikke minst på høye renter.

Utleieboliger forsvinner fra utleiemarkedet

Når dette kombineres med generell prisvekst på mat, drivstoff og tjenester, sitter mange igjen med mindre til overs hver måned. For boligeiere med stram økonomi blir det vanskeligere å håndtere uforutsette utgifter eller planlegge for fremtiden. Summen av disse endringene gjør det klart at boligpolitikken nå må ta høyde for boligeiernes økende økonomiske sårbarhet.

Skattlegging av sekundærboliger er i høyeste grad politisk. Har du utleie, av stort eller lite omfang, kan det være vanskelig å oppnå en rimelig avanse. Resultatet av dette kan bli at utleieboliger selges og forsvinner fra utleiemarkedet. Og da kan det bli større press på et allerede presset utleiemarkedet.

Om forslaget til ny husleielov

Forslaget til ny husleielov er noe vi har tatt opp mange ganger, både i høringssvar og andre steder. Av de forslagene fra Husleielovutvalget vi har vært mest kritiske til er forslaget om å øke varigheten på de vanlige leiekontraktene fra tre til fem år. Vi er også imot at det skal innføres en rett for leietaker til ensidig å forlenge en tidsbestemt leieavtale. Vi synes heller ikke det er en god ide å fjerne muligheten for «bindingstid» i kontrakter.

I syv av ti leieforhold er det private personer som er utleiere. Beskyttelse av leietakere er bra, men hvis det oppleves av private utleiere som for risikabelt å leie ut, vil utleieboliger bli borte.

Den foreslåtte nye loven er lagt på vent til etter stortingsvalget i 2025. Kanskje skjønte Arbeiderpartiet at lovforslaget er for sidetungt i leietakers favør til at det er lurt å legge den frem før et valg? Så gjenstår det å se om dette blir fulgt opp etter valget. Eller kommer lovutkastet til å bli lagt i en skuff og nåværende lov beholdes?

Bedre utnyttelse av de boligene som allerede finnes? 

Eldre mennesker skal bo hjemme så lenge som mulig og eventuelt få hjelp hjemme om det trengs, det er «opplest og vedtatt», jf Eldrereformen fra 2023. Bare de aller eldste og sykeste får plass på sykehjem. Og det er mange gode grunner til at det er slik, blant annet er det billigere for det offentlige og for mange er det selvsagt en trygg og god løsning.

Men er det god boligpolitikk? Eldre par eller enslige bor kanskje i eneboliger hvor de bare bruker noen få av rommene, og hvor vedlikeholdet kanskje forsømmes. Eller de bor årevis på sykehjem mens boligen står tom. Jeg har ikke til hensikt å gi eldre dårlig samvittighet for å bli boende i sitt hjem, men kunne det vært gitt noen politiske insentiver til en bedre utnyttelse av eksisterende boligmasse? Særlig i pressområdene er det viktig at det «bor folk i husan».

Korttidsutleie

Korttidsutleie kan være bra for de reisende og for den enkeltes økonomi, men kan være dårlig for bomiljøet og kan også være noe som tar bort boliger fra det ordinære utleiemarkedet. I sentrale strøk kan det få den konsekvens at det blir større press på det ordinære boligmarkedet. Når boliger brukes til korttidsutleie, blir det færre utleieboliger til studenter og andre leiesøkere, og færre tilgjengelig for dem som ønsker å kjøpe og bo selv.

Dokumentavgift

Ved tinglysing av eierskifte må det betales 2,5 prosent i dokumentavgift av eiendommens verdi. Dette kan være et annet moment når det gjelder god boligutnyttelse. Dokumentavgift kan stå i veien for fornuftige overføringer. Mange foreldre ønsker å overføre bolig eller hytte til barna mens de lever – for å lette vedlikehold eller selv flytte til en enklere bolig. Gjør de det mens de lever, må det betales kanskje flere hundre tusen i avgift. Venter man til dødsfall, slipper man avgiften.

Også samboere rammes: Dersom én ønsker å kjøpe seg inn i den andres bolig, kan dokumentavgiften bli et økonomisk hinder. Gifter man seg, slipper man avgiften. Er det rimelig at avgifter skal påvirke valg av samlivsform?

Dokumentavgiften rammer dessuten særlig unge og førstegangskjøpere som flytter oftere enn eldre. I praksis blir det en «flytteavgift» som svekker mobiliteten i boligmarkedet.

I Danmark er avgiften 0,6 prosent, på Island 0,8 prosent. Men så langt vi vet, er det ingen partier som har satt dette på dagsorden i Norge. Vi foreslår å se til våre naboland og redusere satsen også her.

For få nye boliger

Høye byggekostnader og lite forutsigbarhet for utbyggere har også bidratt til mangel på boliger, noe som igjen selvsagt medvirker til høyere priser på de boligene som allerede finnes. Mange steder er det også langdryge kommunale planarbeider og lang saksbehandling for den utbygger, som gjør at det går sakte med nybygging.

Og mere til…

Det er også flere temaer som passer i en artikkel om boligpolitikk, men temaer vi heller får komme tilbake til ved en senere anledning, kan være:

• Bør utsatte kommuner åpne for begrensninger i korttidsutleie? Korttidsutleie kan være bra for de reisende og for den enkeltes økonomi, men kanskje dårlig for bomiljøet og det ordinære utleiemarkedet.

• Hvorfor har vi fått et arkitekturopprør? Har for eksempel utbyggere for frie tøyler i utforming av nye bygg med for lite vekt på overordnet estetikk og planer?

• EUs bygningsenergidirektiv fra 2018 skal tas inn i EØS-avtalen. Hvilken betydning får dette egentlig for oss i Norge?

• Energieffektivisering er lurt for både private og offentlige, men er insentivene gode nok og hva er de viktigste virkemidlene?

• Kan og bør stat og kommune i større grad styre og begrense utbygging av nye hyttefelt, og heller støtte oppunder mer bruk av de hytter som allerede finnes?

• Hvor rettferdig er det egentlig å ha eiendomsskatt, og hvorfor varierer eiendomsskatten så mye fra kommune til kommune?

Bolig angår oss alle, og handler om hverdagsøkonomi, rettferdighet, fordeling, miljø og trygghet – og det påvirker både eiere, leietakere, unge, eldre og familier. Vi vil følge det politiske ordskiftet i valgkampen. Vi kan ikke svare på hvilket parti du bør stemme på, men forsøke å synliggjøre hvilke spørsmål og prioriteringer du kan ha i bakhodet når du går til urnene. For kanskje er det nettopp hvordan de ulike partiene vil møte utfordringene i boligpolitikken, som avgjør hvor du setter ditt kryss.

Godt valg!

Innspill?

Hvilke boligpolitiske saker er viktig for DEG? Har du innspill, er du velkommen til å kontakte oss på post@huseierforbundet.no.