Vil endringer i eiendomsmeglingsloven skape trygghet i boligmarkedet?

Ifølge tidligere finansminister Trygve Slagsvold Vedum skal disse endringene beskytte boliglåntakere, som ofte gjør sitt livs største investering. Endringene innebærer at eiendomsmeglere som mister tillatelsen, ikke lenger kan jobbe som eiendomsmeglerfullmektiger uten videre vurdering. Meglerforetakene får et tydeligere ansvar for å vurdere egnetheten til sine ansatte. I tillegg skal både eiendomsmeglerfullmektiger og oppgjørsmedhjelpere måtte fremlegge politiattest for å få jobbe i bransjen.

Forbud mot hemmelig bud

For å sikre mer rettferdige og åpne bolighandler er det også nå forbud mot hemmelige bud, som tidligere har skapt usikkerhet for både kjøper og selger. Meglere skal heller ikke kunne formidle bud som holdes skjult for andre interessenter. Dette skal bidra til å unngå uheldige situasjoner der kjøpere og selgere blir utelatt fra viktige informasjon.

Norges Huseierforbund ser på forbud mot hemmelige bud som positivt.

– Lukkede bud er ikke vanlige i dag heller, så for de fleste boligkjøpere vil ikke dette ha så mye å si. Du kan gjerne si at hemmelige bud er en del av en vanlig avtalefrihet. Men forbudet har til hensikt å gjøre budgivningen mer transparent og rettferdig, noe som er bra. Så alt i alt tenker jeg at dette punktet er ryddig og greit, sier daglig leder i Norges Huseierforbund, Anniken Mosby.

Kupping ikke forbudt

Videre ble en regel en regel som allerede er i forskriften lovfestet. Den pålegger megler å oppfordre selger til å ikke ta imot bud direkte, men heller henvise budgiverne til megler for å sikre at prosessen forløper på en korrekt måte. Norges Huseierforbund er usikker på om denne lovfestingen vil ha en direkte praktisk betydning.

– Kupping, altså hvor kjøper legger inn bud direkte til selger, er mest vanlig i stigende markeder. Ifølge Finn Eiendom ble andelen boliger som ble kuppet i Oslo økt til hele åtte prosent i januar 2025. Kupping kan ikke forbys, siden det tross alt foreligger avtalefrihet mellom selger og kjøper. Men det nye som er tatt inn i loven er at meglere har plikt til å fraråde selger å godta et slikt bud. Det er fortsatt lov for selger å akseptere budet, så det er ikke sikkert denne regelen får så stor praktisk betydning. Men det kan være noe betryggende i at megler kanskje hindrer deg i å godta et dårlig bud, sier Mosby.

Mer åpent og trygt

Finanstilsynet vil også få økt myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på viktige plikter i loven, noe som skal gjøre det lettere å håndtere regelbrudd fleksibelt.

Bakgrunnen for endringene er anbefalinger fra Eiendomsmeglingsutvalget, som gjennomgikk gjeldende regelverk i 2021. Utvalget foreslo flere forbedringer, selv om det mente at den eksisterende loven har fungert godt på mange områder.

Med de foreslåtte endringene er målet å skape et mer åpent og trygt boligmarked som styrker tilliten både for kjøpere og selgere. Dette håper Norges Huseierforbund blir en realitet.

– Lovendringene er ikke veldig dramatiske, og verden blir ikke snudd opp ned for verken boligselgere eller -kjøpere. Men vi mener det er en fordel med strengere krav til meglere, slik at det blir lettere å avdekke og luke ut meglere som bryter reglene. Det kan øke tilliten til meglerne og til prosessen rundt boligomsetning, sier hun og fortsetter:

– Mer transparente budrunder er også i det store og hele en bra ting. Men ellers ser det ut til å fortsette å være tøffe tider for de som skal kjøpe bolig fremover, særlig i de store byene. Og da er det fint om man i hvert fall kan ha tillit til selve prosessen rundt salg og megling, avslutter Anniken Mosby.